Mer kompetanse til liten nytte?

Det er liten tvil om at teknologien til radiologien har vært i en rivende utvikling de siste 20 årene. Nesten eksponentiell. Datakraften er blitt enorm, detektorene har blitt store og lynraske, og de har fått supermatriser. Den nye programvaren til maskinene automatiserer både billedtakingen og bildebehandlingen. Og med kunstig intelligens (KI) på full fart inn vil mye av «radiografknottologien» bli overflødig og erstattet av noe bedre, skal man tro fagfolkene på KI-området.

I tråd med den rivende utviklingen har antall radiografer med videreutdanning nærmest eksplodert. Spesielt innen CT og MR, men også andre modaliteter. Jeg har selv videreutdanning i CT, noe jeg er glad for. Jeg synes videreutdanningen var lærerik og bra. Det var kjekt å få bryne seg litt igjen, og all kunnskap er god kunnskap. Jeg må likevel si at jeg med tiden er kommet til at mye av det jeg lærte på videreutdanningen, er mer kuriøst enn nyttig. Apparaturen vi bruker i dag er svært selvgående med autoalign, automatiske rekonstruksjoner, og gir forslag til automatiske rettelser om man skulle komme i ulage med noen av parameterne. Iterative rekonstruksjoner fjerner metallartefakter og gjør lavdoseserier sylskarpe og så videre. Og det finnes en ferdig protokoll for hver eneste problemstilling. Disse protokollene lages av eller i samråd med en applikasjonsspesialist fra leverandørene.

Protokollene er stort sett bunnsolide, og det er uproblematisk å følge dem. Skulle du likevel med bakgrunn i egen kunnskap ønske å endre litt, så nåde deg!

De nye maskinene har definitivt ført til mer robuste undersøkelser og bedre kvalitet. Det skulle bare mangle. I tillegg til at vi har fått bedre detektorteknologi, datakraft og så videre, er brukergrensesnittet blitt enklere og mer intuitivt. Slik er antall fallgruver man kan gå i, minimert. Det er litt som forvandlingen fra å jobbe i DOS til å jobbe i Windows, for dem som er gamle nok til å ta den referansen. Det jeg mener, er at for å være god på data i dag trenger man ikke å være IT-ekspert, og for å kjøre perfekte CT-undersøkelser i dag, så trenger man egentlig ikke å kunne noe om parametere som kV, mAs, pitch, rotasjonstid og så videre. For det første ligger det sikkert allerede en protokoll klar for den undersøkelsen du trenger, og for det andre, om du skulle ønske å vektlegge bein, kontrast i blodkar eller bløtdeler, kan du klikke på et bilde av for eksempel et bein, av aorta eller et av leveren. Da justerer maskinen innstillingene så det blir optimalt for undersøkelsen du ønsker.

Slik jeg ser det, trengs det egentlig i dag bare noen få som er veldig gode på det teknisk radiograffaglige. De kan være med og utvikle i første rekke, og lage applikasjoner i andre rekke. For å sette det på spissen, så trenger egentlig resten bare å lære seg brukergrensesnittet på modaliteten. Men selvsagt er det tilfredsstillende og mer morsomt når man vet hva som skjer bak skjermen. Litt som å være bilmekaniker og kjøre bil. Det er jo kjekt å vite hvordan ting henger sammen, og hendig en gang hvert jubelår om bilen skulle fuske.

Både radiografene selv, Norsk Radiografforbund, helseforetakene og politikerne maser om mer kompetanse og utdanning. Og bra er jo det. Men selv om jeg leser i Hold Pusten og hører fra politikere og sykehusledere at utfordringer og spennende oppgaver står i kø, ser jeg lite til de spennende oppgavene i praksis. Det finnes en og annen oppgave/stilling nå og da, men i forhold til antall kompetente og videreutdannede radiografer er det svært få stillinger eller oppgaver som er noe annet enn vanlige radiografstillinger.

Stort sett er kravet at man skal være mest mulig tilgjengelig i produksjonslinjen og gjøre så mange undersøkelser som mulig på kortest mulig tid, med de forhåndsprogrammerte ufravikelige protokollene. Det er ikke det at det ikke er spennende og givende å være radiograf, men i stor grad driver man med helt andre ting enn det man lærer på noen av videreutdanningene.

Ny teknologi har ført til at undersøkelsestidene er drastisk redusert. Den frigjorte tiden blir brukt til å gjøre flere undersøkelser per dag, noe som selvsagt er bra for pasientene, som får kortere ventetid. Men mange steder har tidsbesparelsen også ført til at radiografer blir pålagt kontoroppgaver og lignende, så man kan redusere kontorpersonale. Dette skjer i stedet for at vi får en retning mot teknisk optimalisering og forskning eller mot å lette og avhjelpe leger med enkelte ting. Min opplevelse er at den frigjorte tiden rett og slett har ført til jobbglidning i feil retning.

Radiografer er i svært stor grad sultne på nye og spennende oppgaver og ivrige etter å lære mer. Antall radiografer med videreutdanning er et godt eksempel på det. Dessverre skyldes kanskje det store antallet videreutdanninger at det er der, i den prosessen, at man er sikker på å få noe å bryne seg på og lære mer om faget. Snarere enn at det er nødvendig for at radiografen skal kunne fungere i sitt daglige virke og at nye karriereveier åpner seg. Om man gjorde en spørreundersøkelse blant radiografer om hvor utfordringene i hverdagen er, så tror jeg svært få ville svart at de følte det skortet på radiograffaglig kunnskap. Og neppe at mer videreutdanning ville hjulpet vesentlig på utførelsen av jobben. Derimot er jeg ganske sikker på de fleste ville svart at tempo og arbeidspress er utfordringen.

Jeg er definitivt ikke motstander av videreutdanning og økt kunnskap blant radiografer. Poenget mitt er at noen sitter på ballen i helseforetakene uten å ta i bruk eller legge til rette for den kunnskapen og kompetansen som allerede finnes, samtidig som de ber om mer!

Så hva kan gjøres? Jeg har i hvert fall tro på at NRFs arbeid med spesialistgodkjenning kan bane vei for flere lærerike, utfordrende og spennende oppgaver for radiografene. Og hvis du ønsker faglig påfyll som definitivt er relevant, oppfordrer jeg deg til å melde deg på et av NRFs fagkurs. De er oppdaterte og fulle av nyttige tips og triks som ofte er direkte overførbare til arbeidshverdagen.

Det blir spennende å se hva FAFO rapporten «Arbeidsintensitet og press blant radiografer» sier om radiografers hverdag. Den er bestilt av NRF og kommer etter planen i løpet av våren. Vil den peke på manglende kunnskap som grunn for høyt arbeidspress, eller vil den konkludere med høyt arbeidspress grunnet ny teknologi? Eller noe helt annet?post@holdpusten.no