Utredning og behandling av kreft
Det går feil vei
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 1 2025
Når «alt» har fått en prioritet – er man da tilbake til der man var før pakkeforløpene; alles kamp mot alle og der det uansett må gjøres tunge prioriteringer?
Ifølge målsetninger i Helsedirektoratets nasjonale kreftstrategi 2024–2028 skal vi bli verdensledende på utredning og behandling av kreft. Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte nylig tall på måloppnåelse for pakkeforløp for kreft, tallene viser at sykehusene ikke klarer målsetningene for pakkeforløpene. I 2024 fikk 65 prosent av kreftsyke pakkeforløpet gjennomført innenfor de kravene som er satt i de enkelte forløpene. Dette er den laveste måloppnåelsen siden innføringen av pakkeforløpene i 2015. Målet er at 70 prosent av pasientene skal ha igangsatt utredning og behandling innen fristene. Det selvsagt variasjoner mellom sykehusene og regionene og mellom ulike kreftformer. Eksempelvis ligget måloppnåelsen for lungekreft på 51 prosent, brystkreft på 62 prosent og prostatakreft på 48 prosent. Dette er gjennomsnittstall for landet som helhet.
De ulike pakkeforløpene for kreft har i stort vært et gode, med klare forventinger til helsetjenestene og hos pasientene. Pakkeforløp for kreft skal inngi forutsigbarhet for begge parter, for pasientene og for sykehusene i sin planlegging av ressursbruk. Etter at pakkeforløpene for kreft ble innført fra 2015, har det blitt innført pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer, for hjerneslag og for psykisk helse- og rus.
Det er nå på tide at målsetningene tas på alvor og følges opp av bevilgende myndigheter med nødvendige investeringer i sykehusbygg og i oppdatert utstyr.
Faktum er at når alle pakkeforløpene er innført, er svært mange og store pasientgrupper løftet fram og har fått prioritet. På toppen kommer selvsagt alle akutte tilstander, eksempelvis ulike infeksiøse tilstander som også trenger rask, ofte akutt, tilgang til bildediagnostikk og behandling. Sykehusene er uansett pliktig til å yte øyeblikkelig hjelp, det kommer på toppen, innimellom all planlagt virksomhet, pakkeforløp eller ei.
Når «alt» har fått en prioritet – er man da tilbake til der man var før pakkeforløpene; alles kamp mot alle og der det uansett må gjøres tunge prioriteringer?
Det er nærmest logisk og svært forutsigbart at antallet som får igangsatt diagnostikk og behandling innen fristene, er på vei ned, nå på 65 prosent i snitt, når antall pasienter som er prioritert i ulike pakkeforløp, øker, uten at det tilføres økte ressurser, menneskelige som teknologiske.
Man skulle tro at det mye omtalte ventetidsløftet ville ha en positiv effekt for kreftpasienter i pakkeforløpene; den effekten er ikke synlig i de omtalte tallene fra FHI, i det tallene går feil vei. Man kan mistenke at ventetidsløftet i praksis ikke blir rettet inn mot de mest alvorlige lidelsene, som kreft.
Pakkeforløp for kreft i Norge har som mål å sikre at pasientene får rask diagnose og behandling, at unødvendig ventetid reduseres, og at omsorgen er koordinert og pasientorientert.
Radiografer innen bildediagnostikk og stråleterapeuter innen kreftbehandling er helt sentrale for å få ned køer og få opp måloppnåelsen i alle pakkeforløpene.
Målsetningene i pakkeforløpene, og mål om at vi skal bli verdensledende innen kreftbehandling, er samlet sett svært ambisiøse. Det er nå på tide at målsetningene tas på alvor og følges opp av bevilgende myndigheter med nødvendige investeringer i sykehusbygg og i oppdatert utstyr.
Det må sikres likhet i tilbud og tilgjengelighet i ulike deler av landet. Uønskede variasjoner i tilbud og ventetider må utjevnes og reduseres.
Våre medlemmer er en viktig nøkkel for svært mange pasienter i utredning og behandlingsløp i helsetjenestene. Radiografer innen bildediagnostikk, stråleterapeuter innen kreftbehandling er helt sentrale for å få ned køer og få opp måloppnåelsen i alle pakkeforløpene. Uten denne helt sentrale kompetansen i sykehusene vil det ikke være mulig å posisjonere Norge som et foregangsland på kreftområdet.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
