Er radiologien bærekraftig?
Jeg mener det finnes et potensial til å frigjøre ressurser i helsevesenet og i de radiologiske avdelingene ved å redusere mengden lav-verdi-undersøkelser.
De siste to årene har alle som jobber i ulike radiologiske avdelinger, stått i en svært krevende og uforutsigbar hverdag. Det meste har handlet om å holde hodet over vannet. Og det har vi klart, for en styrke som bor i profesjonen vår!
Nå begynner det å bli noen måneder siden restriksjonene slapp taket, og denne gangen ser de ikke ut til å komme tilbake. Da er det på tide å rette søkelyset mot noe annet enn å overleve smitte, karantene og isolasjon.
Vi har flere utfordringer å ta tak i innenfor faget vårt. Her vil jeg adressere problemet lav-verdi-undersøkelser, det vil si undersøkelser som ikke får en behandlingskonsekvens.
Jeg har akkurat hørt siste episode av DSAs podcast «Sikre kilder», hvor temaet overforbruk igjen blir tatt opp. Her blir det stadfestet at bruken av bildediagnostikk har økt betydelig over de siste 20 årene, og det radiologiske miljøet og myndighetene er bekymret over utviklingen. Denne påstanden underbygges av forskning og statistikk som konkluderer med det samme. Ifølge Riksrevisjonen (2017) er det bruken av CT og MR som øker mest, og i perioden 2012–2015 steg de offentlige utgiftene til radiologiske tjenester med 32 prosent.
Innad i sykehusene er bildet det samme, og vi blir stadig omtalt som flaskehalsen i systemet. Er alt vi gjør, like nødvendig, og fører det til en behandlingskonsekvens for pasientene?
I Helse Vest pågår det for tiden et kvalitetsforbedringsprosjekt som heter VeRaVest, som står for verdibasert radiologi i Helse Vest. Hensikten med prosjektet er å forbedre fastlegenes henvisningspraksis til radiologiske tjenester. Her ønsker man både å få ned antall henvisninger til lav-verdi-undersøkelser og å forbedre kvaliteten på henvisningene, slik at de som vurderer dem, lettere skal kunne avgjøre berettigelse.
VeRaVest går ut på at man skal optimalisere ratioen mellom kostnader ved en radiologisk tjeneste og utfallet til pasienten. Det vil si at det spiller ingen rolle hvor avanserte bilder man tar, og hvor god kvalitet det er på bildene, hvis det ikke får en klinisk betydning (Brady et al., 2020).
Innen lav-verdi-undersøkelser finnes det flere kategorier. Én av dem er bildediagnostikk av lumbalcolumna. De nasjonale faglige retningslinjene for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser som ble publisert i 2014 (Satya Sharma et al., 2014) anbefaler ikke bildediagnostikk ved akutte eller subakutte smerter i korsrygg, med mindre det foreligger «røde flagg» (Lærum, Brox, & Werner, 2010). Denne gruppen utgjør 80-90 prosent av dem som oppsøker helsevesenet i forbindelse med korsryggsmerter (Satya Sharma et al., 2014).
Kjelle et al. (2022) har publisert en oversiktstudie som viser at innenfor muskel- og skjelettlidelser er det ved korsryggsmerter det hyppigst rapporteres om lav-verdi -undersøkelser. I deres studie var hele 58,7 prosent av MR-bildene uten funn. Likevel viser andre studier at både pasient og fastlege mener at bildediagnostikk er et godt verktøy for å lokalisere hvor smerter i korsrygg stammer fra (Sweekriti Sharma et al., 2020). Skal bruken av bildediagnostikk få lov å eskalere i samme tempo?
Perspektivmeldingen fra 2021 slår fast at vi i fremtiden kommer til å bli færre i arbeidsfør alder, dermed færre til å ta hånd om helse- og omsorgstjenester, samt at inntektene til å finansiere velferdsordningene reduseres (Finansdepartementet, 2021).
Jeg mener det finnes et potensial til å frigjøre ressurser i helsevesenet og i de radiologiske avdelingene ved å redusere mengden lav-verdi-undersøkelser. Her kan man både korte ned ventetid for de pasientene som virkelig trenger tjenesten, sikre ressurser til radiologiske tjenester som er bærekraftige. post@holdpusten.no
Referanser
Brady, A. P., Bello, J. A., Derchi, L. E., Fuchsjäger, M., Goergen, S., Krestin, G. P., Brink, J. A. (2020). Radiology in the era of value-based healthcare: a multi-society expert statement from the ACR, CAR, ESR, IS3R, RANZCR, and RSNA.
Insights into Imaging, 11(1), 136. Finansdepartementet. (2021). Perspektivmeldingen 2021. (14).
Kjelle, E., Andersen, E. R., Krokeide, A. M., Soril, L. J. J., van Bodegom-Vos, L., Clement, F. M., & Hofmann, B. M. (2022). Characterizing and quantifying low-value diagnostic imaging internationally: a scoping review. BMC medical imaging, 22(1), 73-73.
Lærum, E., Brox, J. I., & Werner, E. L. (2010). Vond rygg – fortsatt en klinisk utfordring. Tidsskrift for Den norske legeforening, 130(22), s. 2248-2251.
Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2017.
Sharma, S., Bjørnarå, B. T., Robinson, H. S., Hjemly, H., Hammerlund, K., Myrseth, L. E., Kongshavn, T. (2014). Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. (ISBN-nr 978-82-8081-305-3). Oslo: Helsedirektoratet .
Sharma, S., Traeger, A. C., Reed, B., Hamilton, M., O’Connor, D. A., Hoffmann, T. C., Maher, C. G. (2020). Clinician and patient beliefs about diagnostic imaging for low back pain: a systematic qualitative evidence synthesis. BMJ open, 10(8).
