Kronikk: Er vi forberedt på fremtiden?

Det er vel og bra, og klart radiografer kan lære seg nye teknikker og utvide sitt medisinskfaglige repertoar. Jeg mener at fremtidens grenseoppgang mellom radiologer og radiografer (jobbgliding, om du vil) er viktig å ta stilling til.

Faget radiografi må styres og styrkes. Mitt savn er en utvidet debatt som tar inn over seg behovet for kompetanse og utvikling innen det området minst 80 prosent av radiografene jobber i, og har sin utdannelse innenfor. Det investeres i utstyr for milliarder innen bildediagnostikk. Alt for å kunne gi pasientene god diagnostikk og behandling. Da må det være et krav at miljøene skal lære seg å benytte det på en kunnskapsbasert måte og bidra til faglig utvikling. I tillegg må radiografer være rådgivere ved planlegging av utstyrsanskaffelser. Utvikling av prosedyrer og teknikker er meget viktige temaer som henger tett sammen med den pågående medisinskfaglige utviklingen.

Subspesialisering skjer i økende grad, noe som kan true den generelle kompetansen som veldig mange sykehus er helt avhengige av, ikke minst på grunn av vaktberedskap. Tilpasset ustyrspark og kompetanse er vinnere i diagnostikkens og effektivitetens tjeneste og gir mulighet for god økonomi på sikt.

Hvordan møter vi dette og tilpasser oss virkeligheten? God planlegging av drift der man beskriver utviklingstrekk og behov for kompetanse, utdanning og forskning, er gode virkemidler for styring og kontroll.

Jeg mener at de gode og effektive teamene utvikles gjennom faggrupper som har nødvendig kompetanse som ledelsen, sammen med de ansatte, har planlagt og prioritert. Det er en god plattform å bygge tillit mellom faggrupper, som i mine øyne, er nødvendig for å utvikle faget og flytte de grenser det er nødvendig å flytte.

Grunn- og videreutdanning må være tilpasset fremtidens behov. Utviklingsarbeid på arbeidsplassen er gode lærings- og utviklingsarenaer. God strategisk planlegging er meget viktig og setter oss i stand til å nå overordnede planer.

Min erfaring innen fagområdet strekker seg over 30 år. Jeg har jobbet som radiograf, stråleterapeut, tillitsvalgt, klinikksjef og nå som rådgiver. Jeg har opplevd, planlagt og diskutert fagets utvikling fra forskjellige ståsteder.

Vi vet hva vi har i dag og hva som styrer oss. Fremtiden er alltid vanskelig å spå om, men noe vet vi, og vi må forberede oss på det som kommer. Ledere, aktuelle faggrupper, aktuelle fagforeninger, det politiske miljø, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industrien har alle et ansvar. Brukere må være med på lista som gode rådgivere til fagmiljøene.

Vi må planlegge og forberede oss fordi pasientene har krav på moderne, effektiv og god diagnostikk og behandling, og fordi vi skal skape gode arbeidsplasser med mulighet for utvikling. Det ene forholdet kan ikke skilles fra det andre.

Helse Midt-Norges Strategiplan for 2020 har definert fem mål som redskap for å gjennomføre nødvendige prioriteringer:

•Styrket innsats for de store pasientgruppene

•Kunnskapsbasert pasientbehandling

•En organisasjon som underbygger trygge pasientforløp

•Rett kompetanse på rett sted til rett tid

•Økonomisk bærekraft

Fem punkter som oppsummerer viktige og prioriterte områder som påvirker oss, eller som vi vil bli påvirket av, vi må være med på å ta stilling til og bidra til at mål nås.

Som en del av strategiarbeidet planlegges regional strategiplan for bildediagnostikk. Jeg skal ha en rolle i strategiarbeidet, derfor må jeg fortsette å følge med i og delta i debatter om fagets, og ikke minst, radiografrollens utvikling.

Faget må være på offensiven på flere områder. Radiografer må involvere seg, og de må bli involvert. Da klarer de å påvirke utviklingen av eget arbeidsområde på en utmerket måte. Flere områder trenger denne kompetansen: Sykehus, utdanningsinstitusjoner, forskningsarenaer og industri, for å nevne noen.

Jeg hilser den gode debatten om rolleutvikling velkommen. Er den nyansert og tar inn over seg hele spekteret av utviklingstrekk, og hvordan faggrupper skal forholde seg til hverandre og fremtidens krav, som faget, pasienter, ledere og ansatte selv setter, vil vi lykkes.

Debatten må settes i system, og Norsk Radiografforbund sammen med Norsk Radiologisk Forening kan være med og bidra til det. Ledere og medisinskfaglig ansvarlige må utfordres.