Kronikk: Framtidas bildediagnostikk

Vi vil få MR-maskiner med høyere feltstyrke og kraftigere gradienter. Vi vil få CT-maskiner med bedre røntgenrør og mer følsomme detektorer. Denne utviklingen vil følge sin egen logikk og som aktører må vi følge med og helst bidra til å styre utviklingen.

Vår største utfordring i framtida blir å avstemme de teknologiske muligheter med pasientenes og de henvisende legers forventninger. Utfordringen ligger i å finne fram til kunnskapsbaserte utredningsløp for pasienter med mistanke om alvorlig sykdom. «Patient» rett oversatt fra engelsk betyr tålmodig. Våre framtidige pasienter er ikke tålmodige. De stiller krav om raske og kunnskapsbaserte utredningsløp. De krever å bli møtt av vennlige fagfolk med høy kompetanse støttet av IKT-systemer som har pasienten i sentrum. De ønsker også å vite noe om risikoen knyttet til utredning og behandling i forhold til gevinsten ved et vellykket resultat.

Kunnskapsbaserte, raske utredningsforløp

Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin halvårstale i 2011 at pasienter med mistanke om kreft skulle bli ferdig utredet i løpet av 20 dager. Dette utfordret hele helsetjenesten, og mange mente at det var umulig og for mange sykdommer heller ikke ønskelig. For noen tilstander vil det være praktisk umulig og verste fall kunne forverre pasientens langtidsprognose. Likevel, statsministerens poeng var at vi som helsearbeidere må ta pasientenes bekymringer mer på alvor. Usikkerheten knyttet til en uavklart diagnose er en stor psykisk påkjenning, og det er derfor gode grunner til at pasienten skal få en rask utredning. Utredning med mistanke om kreft er bildediagnostikkens domene.

Utfordringen til det radiologiske miljøet blir da å skaffe et kunnskapsgrunnlag for gode utredningsløp. F. eks. påvisning av en «flekk på lungen» hos en storrøyker. Hva er kunnskapsgrunnlaget for valg av utredningsløp. Skal man hoppe rett på FDG-PET eller skal man først gjøre en bronkoskopi og hvor i utredningsforløpet kommer CT og evt CT-veiledet biopsi. Ved mistanke om lungekreft har man i dag en rimelig godt dokumentert veileder som gir klinikere råd om utredning og kontroll. I den fremtidige bildediagnostiske avdeling er de fleste utredningsløp ved alvorlig sykdom kunnskapsbasert med bildediagnostikere som fremste premissleverandører.

Standardisering

I framtidas bildediagnostiske avdeling blir de forskningsbaserte diagnostiske metoder raskt formidlet ut i miljøet, og tverrfaglige team lager gode pasientforløp basert på den nyeste kunnskapen. Pasienten får den samme høye standard på sitt utredningsløp uavhengig hvor hun bor i Norge, og det er liten grunn til at det skal være store variasjoner over landegrensene til våre naboland. På denne måten vil fastlegen kunne forklare pasienten om hvilke type undersøkelser som er aktuelle og vil også kunne rettlede pasienten om de ulike fasene i utredningsforløpet.

Undersøkelsene er også standardiserte så langt det lar seg gjøre. En CT-undersøkelse tatt i Førde trenger ikke å bli duplisert i Bergen når en pasient blir henvist til videre utredning. Leverandørene blir også enige om felles nomenklatur på tekniske algoritmer knyttet til sine maskiner slik at prosedyrene lett kan overføres uavhengig av fabrikant. Radiologens og nukleærmedisinerens svarrapporter er standardiserte og gjort kvantifiserbare så langt det lar seg gjøre. Begreper som sikker, sannsynlig og mulig blir gjort kvantifiserbare slik at begrepene blir oppfattet entydig av henvisende lege.

Trygge tjenester

De fleste tjenester i samfunnet er blitt tryggere. Vi kjøper biler basert på antall stjerner Euro-NCAP-testene. Antall drepte i trafikken i Norge synker for hvert år til tross for at trafikken øker. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennomsyrer arbeidslivet. I framtidas bildediagnostiske avdeling føler pasientene seg trygge basert på kunnskap om at avdelingen driver et aktivt, kontinuerlig arbeid for å bedre sikkerheten.

Innen intervensjonsvirksomheten jobber medarbeidere sammen i tverrfaglige team som er godt trente i alle prosedyrer som gjennomføres og er spesielt godt trent i å håndtere kritiske situasjoner. Prosedyrene knyttet til prinsippene for «trygg kirurgi» blir også praktisert innen intervensjonsradiologi. Alle hendelser og «nesten-ulykker» blir rapportert til avdelingens hendelsesregister og blir tatt opp i fagmøter til læring og forbedring. Intervensjonsteamene har jevnlige møter med henvisende avdelinger, og prosedyrer for pre- og postoperativ håndtering er utarbeidet og godt kjent blant medarbeiderne. Alle medarbeidere er godt kjent med rutiner for smittevern og strålevern.

I den diagnostiske delen av virksomheten er det gode filtre i RIS-systemet for å finne innkomne henvisninger. Alle henvisninger blir raskt vurdert med hensyn til berettigelse og hastegrad. Undersøkelsene blir utført etter kunnskapsbaserte prosedyrer og beskrevet av erfarne diagnostikere. Det er gode rutiner slik at ingen undersøkelser blir liggende ubesvart pga. mangelfulle filtre.

Pasientsentrerte IKT-systemer

Norge var først i verden med PACS installert på alle radiologiske avdelinger og private røntgeninstitutter. Fremdeles drives bildediagnostikk i store deler av verden med plastbilder som informasjonsbærende medium. Vi har god grunn til å være stolte av en avansert bruk av IKT-systemer innen bildediagnostikk i Norge. Nåværende systemer er basert på fag og institusjon. Det samme er vår lovgivning innen IKT. I følge dagens lovgivning er det i hovedsak ikke mulig for en radiolog ansatt på Haukeland Universitetssjukehus å få innsyn til undersøkelser utført i Førde sjukehus. Dette til tross for at radiologen i Bergen har det diagnostiske ansvaret for pasienten. Det er både tekniske og legale årsaker til dette.

Framtidas IKT-systemer er pasientsentrerte. Pasienten har selv full tilgang til hele sin journal uavhengig av hvor hun har vært innlagt. Hun gir selv tilgang til de helsearbeiderne hun mener skal få tilgang og kan selv overvåke hvem som har «vært inne» i journalen hennes. Alle helsearbeidere med behandlingsansvar har i utgangspunktet tilgang til journal og bildesystemer. Helsearbeiderne kan da gi pasienten en helhetlig behandling basert på hele sykehistorien uavhengig om et journalnotat er nedtegnet i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. For bildediagnostikken betyr det at alt bildemateriale er tilgjengelig for den legen som har ansvar. Pasienten har tiltro til at alle undersøkelser er tilgjengelig for den legen som har ansvar for å tolke bilder.

Konklusjon

Framtidas bildediagnostikk vil bli mer teknisk avansert, men også mer pasientfokusert med vekt på trygge, sammenhengende og kunnskapsbaserte tjenester.