Finner flere svulster med tomosyntese

– Jeg tror det kunne vært gunstig å bruke tomosyntese i mammografiscreening, sier Tone Hovda til Hold Pusten.

Men hun påpeker samtidig at det er flere ting som gjør at man holder litt igjen.

Hovda er radiolog ved Brystdiagnostisk senter i Vestre Viken, og studien om tomosyntese i screeningsammenheng var en del av doktorgradsavhandlingen som hun presenterte tidligere i år.

Finner svulstene tidligere

I studien ble det oppdaget 50 prosent flere brystkreftsvulster ved screening med tomosyntese enn ved vanlig mammografi.

– Det var forventet at vi skulle finne mer kreft med denne metoden, fordi det er flere studier som har vist dette, forteller Hovda.

– Men vi ønsket å se på dette i en vanlig screening-setting.

Hun sier videre at det i andre studier har blitt tatt tomosyntese og vanlig mammografi av de samme kvinnene. I doktorgradsstudien hennes ble det kun tatt tomosyntese av én gruppe kvinner, og kun vanlig mammografi av en annen.

Det var kvinnene i Oslo som i perioden 2014 til 2016 ble screenet med tomosyntese.

– Og ut fra tomosyntesebildene laget man et syntetisk mammografibilde slik at man slapp å ta vanlig todimensjonalt mammografibilde i tillegg, forklarer radiologen.

Resultatene av tomosyntesebildene ble sammenlignet med kvinnene i Vestre Viken og Vestfold, som i samme periode ble screenet med vanlig mammografi.

– Da screeningperioden på to år var over, gikk alle kvinnene over til å bli screenet på vanlig måte, og vi fulgte dem opp i to år til for å registrere intervallkreft, sier Hovda og legger til:

– Man tenker at når man finner mer kreft på selve screeningundersøkelsen, så vil antallet kvinner som får påvist kreft mellom screeningrundene gå ned fordi flere av svulstene allerede er oppdaget.

Men dette var ikke tilfelle.

– Vi fant like mye intervallkreft i begge gruppene, poengterer hun før hun fortsetter:

– Man ser at intervallkreft-svulstene ofte er mer aggressive og vokser raskere enn svulstene som oppdages ved screening. Studien tyder på at tomosyntese finner svulstene tidligere, men den klarer kanskje ikke fange opp de mer aggressive svulstene som blir til intervallkreft fordi mange av de vokser såpass raskt.

Usikkert om dødeligheten reduseres

Hovda sier videre at de også undersøkte karakteristikkene til svulstene som ble oppdaget på screening, og at det blant svulstene som ble funnet med tomosyntese, var flere mindre og snillere svulster sammenlignet med svulster oppdaget ved de vanlige screeningundersøkelsene.

– Jeg tror dette henger sammen med at man finner dem tidligere rett og slett, og at de ikke er blitt så store ennå, uttaler hun.

– Tomosyntese består av en snittfotografering hvor man kan fremstille ulike plan gjennom brystet slik at det er lettere å se små forandringer som kanskje drukner litt i et vanlig todimensjonalt bilde.

Hun påpeker riktignok at selv om svulstene oppdages tidligere, vet man ikke om dette gir noen reduksjon i dødeligheten.

– Som jo er målet med mammografiscreening, understreker radiologen.

– Og en av grunnene til at man ikke har tatt i bruk tomosyntese som screeningmetode, er kanskje at selv om man finner mer kreft med metoden, så tyder funn på at de ekstra kreftsvulstene som blir oppdaget, er så små og snille at man ikke helt vet hvilken betydning det har å finne dem.

Hun er da inne på overdiagnostikk i forbindelse med screening, og problemstillingen rundt at man finner kreft som kanskje ikke vil utvikle seg til dødelig kreft i løpet av kvinnenes livstid.

– Dette tar det lang tid å finne ut av, og det er det man nå etter hvert kan begynne å se på, presiserer hun.

– For et av problemene med studier rundt tomosyntese, er at kvinnene ikke er fulgt opp i en lang nok periode.

Hovda er riktignok forbeholden med å bruke begrepet overdiagnostikk.

– Dette er et kunstig begrep, for en kreftsvulst er en kreftsvulst, uttaler hun.

– Saken er at man kan finne svulster som ikke ville blitt dødelige.

Hun mener uansett at det er gunstig å oppdage svulster tidligere.

– Finnes svulsten når den er liten og mindre aggressiv, så kan man slippe unna med en mer skånsom behandling, påpeker hun.

– Da trenger man kanskje ikke like omfattende kirurgi, kanskje fjernes bare en del av brystet og man slipper kanskje cellegift.

Søkelyset har tradisjonelt vært på å redusere dødeligheten.

– Men jeg er like opptatt av å redusere sykeligheten og belastningen for kvinnene, fremhever Hovda.

– For kvinner i screeningalder er fra 50 til 69 år, og de har mange år igjen å leve.

Omfattende undersøkelse

En annen ulempe ved tomosyntese som radiologen trekker frem, er at undersøkelsen er omfattende.

– For kvinnenes del er det ikke så stor forskjell, det er den samme klemmen på brystet selv om det kan ta litt mer tid, sier hun.

– Men tomosyntese genererer veldig mange bilder som gjør at det tar lengre tid for radiologene å tyde bildene i tillegg til at det krever mer datalagringskapasitet.

Hun forteller at studier har vist at det tar dobbelt så lang tid for røntgenlegene å tolke en tomosynteseundersøkelse i forhold til en vanlig mammografiundersøkelse.

Kommer kunstig intelligens på banen, kan dette derimot endre seg.

– I screeningsammenheng er de aller fleste undersøkelsene normale, fordi det nettopp er screening av friske kvinner, og røntgenlegene bruker mye tid på å tolke normale bilder, fremhever Hovda.

– Hvis man her kunne brukt kunstig intelligens til å finne de normale undersøkelsene, så vil kanskje ikke tidsaspektet vært noe problem lenger, og mulighetene for å bruke tomosyntese i mammografiscreeningen øker.

Trodde det raskere skulle få en større plass

Hvorvidt tomosyntese skal bli en del av mammografiscreeningen, understreker hun at er en kost–nytte analyse.

– Da tomosyntese kom for noen år siden og man fant mye mer kreft, trodde man dette raskere skulle få en mye større plass enn det har gjort, medgir hun.

Men saken har mange sider, og selv om de i USA i stor grad har innført tomosyntese i screening, påpeker Hovda at screeningsystemet i USA er forskjellig fra Norge og Europa.

– I USA blir undersøkelsene kun tolket av én radiolog, i motsetning til to i Norge, og antallet som kalles inn til etterundersøkelser, er høyt, forteller hun.

– Og de har vist at innføringen av tomosyntese har redusert hvor mange som kalles inn til etterundersøkelser og dermed andelen falske positive. I Europa har vi riktignok ikke det samme potensialet, fordi det i utgangspunktet er langt færre som kalles inn til en ny undersøkelse.

Åpner for persontilpasset screening

Alt i alt tror likevel radiologen tomosyntese muligens vil bli innført i mammografiscreeningen i Norge på et eller annet vis.

– Man snakker om at det kanskje bør innføres en mer persontilpasset screening, sier hun.

–For brystene er like forskjellig inni som de er utenpå. Kvinner med tette bryst, det vil si mye kjertelvev, har større risiko for brystkreft, og hos disse kvinnene er vanlig mammografi ofte en mindre sensitiv undersøkelse.

Hun ser derfor for seg ulike scenarioer.

– Kanskje innfører man tomosyntese for alle kvinner, eller kanskje finner man noen undergrupper som har spesielt nytte av det, presiserer hun.

Selv skal Hovda, nå etter at doktorgradsavhandlingen er i boks, fortsette å forske på mammografiscreening.

– Vi skal nettopp se på dette med kunstig intelligens i mammografiscreening, forteller hun og legger til at hun synes det er ekstra givende å kunne fordype seg i et fagområde som har vært hverdagen hennes de siste 17 årene mens hun har jobbet som radiolog ved BDS.

– Dette angår svært mange kvinner, og det er kvinner jeg ser hver dag, sier hun.

– Og jeg liker å kunne være med og bidra til at disse får et så bra screeningtilbud som mulig.

Framtidens screeningprogram tror hun blir en blanding av ny teknologi, kunstig intelligens og en persontilpasset tilnærming.

– Det er veldig mye spennende som skjer, og vi vet ikke helt hvor vi ender, sier hun. post@holdpusten.no