Bildediagnostikk på dugnad?

Forbundslederen fra Hold pusten nummer 3 2019Er bildediagnostikken blitt en dugnad for å oppfylle pasientenes helsevesen og pakkeforløpene?

Etter at pakkeforløpene for kreft ble innført, har mange pasienter fått en etterlengtet forutsigbarhet i sine utredningsforløp i sykehusene. Pakkeforløp for kreft er i stort et gode for pasientene.

Ved innføring av forløpene så vi snart at kapasitet innen bildediagnostikk og stråleterapi ville bli en utfordring. Norsk Radiografforbund har i mange år hatt søkelys på kapasitetsspørsmålet innen bildediagnostikk og stråleterapi. Kapasitetsutfordringene har vært betegnet som en flaskehals i pasientenes forløp, og manglende kapasitet er fremdeles et hinder for at sykehusene skal lykkes med de ulike pakkeforløpene. Dette så vi senest i Nrks sak den 10. juni om situasjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og ventetider for CT- og MR-undersøkelser. Og OUS er dessverre ikke alene om denne utfordringen.

Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp og komme gjennom behandlingen på anbefalt tid. Fra en måloppnåelse på oppunder 69 prosent på landsbasis i 2017 sank tallet til 66 prosent i 2018. Her er det store variasjoner mellom de ulike helseregionene og mellom helseforetakene innad i regionene. Per oktober 2018 oppfylte fem av helseforetakene målet om at 70 prosent av kreftpasientene skal ha startet utredning og igangsatt behandling i henhold til tidsfristene. For OUS meldes det at problemene i stor grad skyldes kapasitet innen blant annet diagnostikk, ifølge Dagens Medisin. Det er nærliggende å tro at dette må gjelde mange foretak som sliter med å oppfylle fristene.

Det som legger ytterligere press på avdelingene, er at kontrollregimene i pakkeforløpene for kreft nå utgjør en stor andel av bildediagnostikken på sykehusene. Dette i så stor grad at det er vanskelig å omtale det som kontroller av pasienter, men nærmest må betraktes som monitorering av pågående kreftbehandling med et betydelig økt antall kontroller for den enkelte pasient. Avansert bildediagnostikk ser ut til å forbli en flaskehals i utredning av pasientene, også for de mest prioriterte, kreftpasientene.

Nå kommer også pakkeforløp for hjerneslag, og for psykisk helse og rus, i tillegg utarbeider Helsedirektoratet pakkeforløp for pasienter med utmattelsessykdommer og smerte-, muskel- og skjelettlidelser. Selv pakkeforløp for psykisk helse og rus vil mest sannsynlig øke behovet for bildediagnostikk, da somatisk sykdom skal «utelukkes og utredes» initialt i forløpene. Bildediagnostikk ved akutte traumer og infeksiøse tilstander kommer i tillegg til pakkeforløpene.

Når alle forløpene er innført, vil en stor andel av pasientene være løftet fram og prioritert gjennom egne forløp. Fellesnevneren er at svært mange tilstander i de enkelte pakkeforløp vil ha behov for prioritert bildediagnostikk – undersøkelser før behandling, kontroller gjennom behandling, kontroller etter behandling. Samlet sett får vi et sterkt økende utfordringsbilde for de bildediagnostiske avdelingene landet over.

Helseforetakene har, som det heter i helseforetakslovgivningen, et sørge for-ansvar. Har helseforetakene sørget for kapasitet innen bildediagnostikken, stor nok til å møte en eldrebølge med påfølgende økning i antall krefttilfeller? En økning på hele 10 000 årlig fra 2030, ifølge anslag fra Kreftregisteret.

Vi ser at utfordringene nå løses med utstrakt bruk av overtid. For å klare å ta unna køene til CT- og MR-undersøkelser samt stråleterapi arbeider radiografer og stråleterapeuter nærmest dugnad for å ivareta pasientene.Dette er neppe en holdbar metodikk med stadig flere pasienter som skal gjennom alle vedtatte og kommende pakkeforløp. Radiografer har lang tradisjon for å trå til for å ta topper i pasienttilstrømmingen, det ligger i vår ryggmarg, og pasientene kommer først. I kommende år vil vi trenge flere radiografer og stråleterapeuter slik at tilgjengelig utstyr kan utnyttes bedre.bent.r.mikalsen@radiograf.no