Hei, velkommen hit, Bent, radiograf

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 2 2019Så enkelt kan man hilse når man møter pasienter før en undersøkelse eller behandling. Seansen tar under fem sekunder og gjøres greit mens man håndhilser på pasienten.

Radiografer og stråleterapeuter har ingen tung tradisjon for å presentere seg for sine pasienter. Der andre yrkesgrupper tar dette nærmest på automatikk, har ikke vi som yrkesgruppe den samme selvfølgelige tilnærming i våre møter med pasientene. Det resulterer ikke sjelden i at pasienter tror de har blitt tatt hånd om av en lege eller en sykepleier når de har vært til røntgen, CT, MR eller stråleterapi. Kan vi leve med det?

Manglende prioritering av denne vanlige høflighetsfrasen skyldes muligens at vi historisk har hatt korte møter med pasientene. Dette har endret seg de siste ti årene med mer omfattende utredninger og behandlinger innenfor bildediagnostiske avdelinger. I tillegg har MR- og CT-undersøkelser blitt mer omfattende, undersøkelser som for enkelte pasienter gjentas i kontrollregimer opptil fire-fem ganger årlig. Radiografene har videre fått utvidede ansvarsområder innen blant annet intervensjon, de administrerer stadig flere typer legemidler, og legger til rette i forbindelse med ulike behandlinger. For å trekke fram noen få utviklingstrekk som tenderer mot lengre møter med pasient, og der det dermed er naturlig å presentere seg og sin profesjon.

Helsepersonell er gjennom lov om pasientrettigheter pålagt informasjonsansvar overfor pasienter innenfor eget fagområde – og til en viss grad overfor pårørende – som en sentral del av de tjenestene de yter. God informasjon er en forutsetning for at pasienter skal kunne ivareta sine egne interesser, da hjelper det at pasientene vet hvilken kategori helsepersonell pasienten har foran seg og dermed kan tilpasse aktuelle spørsmål til radiografen eller stråleterapeuten. Pasientene vil muligens kunne ha spørsmål til radiograf om undersøkelsestekniske forhold samt andre momenter rundt de enkelte undersøkelsene, noe som kanskje ikke lege eller sykepleier på sengeposten kan svare på.

Å presentere seg for sine pasienter har også et yrkesetisk perspektiv. Våre yrkesetiske retningslinjer synliggjør og oppsummerer de moralske forventninger omverdenen og vi selv skal ha til vår profesjon. Der heter det blant annet at: Radiografen respekterer og legger til rette for pasientens individuelle behov og gir tilpasset informasjon og veiledning, pleie og omsorg slik at pasienten opplever trygghet i undersøkelses- og behandlingssituasjonen.

Videre heter det: Radiografen er bevisst egne holdninger, verdier og hvordan de bør komme til uttrykk i møtet med pasienter, pårørende, kollegaer og andre samarbeidende yrkesgrupper.

Som et minimum bør det bety at radiografer og stråleterapeuter presenterer seg for sine pasienter slik at det mest basale er på plass, pasientene skal vite hvilke yrkesgrupper som tar del i utredning og behandlingen av dem. Pasientene lider ofte under for lite informasjon om sin tilstand, deres innflytelse på egen situasjon til å ta samvalg om utredning og behandling er ofte mangelfull. Et minste felles multiplum for alle helseprofesjoner bør være å klargjøre overfor pasientene hvem vi er, og hvilken del av utredning og behandling vi gjennomfører.

Tenk deg at en pasient opplever å komme til en undersøkelse innen bildediagnostikk, der ingen presenter seg, ikke opplyser om hva som skal gjøres, ikke opplyser om eventuelle funn eller når pasienten kan forvente å få svar, kun med beskjed om at nå kan du gå. Denne situasjonen er beskrevet for meg av en pasient som hadde vært til undersøkelse og ikke følt seg helt ivaretatt. Det er ikke forventninger vi eller noen andre kan ha til en egen profesjon som virker under statlig autorisasjon.

Nå er nok ikke det eksemplet jeg beskrev, hverdagskost, men jeg tror det illustrerer hvordan en del pasienter kan oppleve møter med bildediagnostikk i en travel hverdag der de formelle hilsningsrutiner og informasjon blir skjøvet på. Så illustrerer selvsagt også dette eksemplet de organisatoriske utfordringer sykehusene har med å ivareta pasientene med tanke på svartid et cetera. Ikke alt kan lastes vår profesjon.

I den nye forskriften for radiografutdanningen heter det: Formålet med radiografutdanning er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi.

Vi har flere hundretusen treffpunkter med pasienter årlig der vi har den beste mulighet til å presentere oss og vår profesjon for den gruppen som betyr mest, våre pasienter. Den muligheten bør vi bruke aktivt. bent.r.mikalsen@radiograf.no