Kommersielle kurs på sykehus:
Hvor er mandatet?
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 2015«Min undring er gått over i en grunnleggende skepsis til at i hvert fall ett av våre helseforetak velger en forvaltningsmodell der tilgjengelige ressurser rettes inn mot kommersiell aktivitet.»
Det var med stor interesse jeg nylig leste en annonse for et skandinavisk CT-kurs for radiologer og radiografer på Hold Pustens nettside. Programmet inngår ikke i annonsen, men ut fra listen over foredragsholdere, er det ikke tvil om at kurset kommer til å ha høyt faglig nivå. Imponerende! Det som derimot forbauser meg, er hvem som er annonsøren: Radiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold (SiV).
Jeg er ikke motstander av faglig engasjement, tvert imot, jeg gleder meg over alt av tilbud som er av faglig interesse og som bidrar til kompetanseutvikling for våre medlemmer. Men jeg stiller meg undrende til annonseringen av en aktivitet, som ut fra min forståelse må anses å være langt utenfor kjerneoppgavene tillagt et helseforetak. Min undring rettes mot vilkårene og de bakenforliggende interessene, når man velger å annonsere inntektsgivende fagkurs eksternt og på egne hjemmesider. Min uvitenhet gjorde meg nysgjerrig, så jeg har prøvd å finne ut hvor denne type aktivitet er forankret, spesielt når man vet at oppgavene tillagt helseforetakene primært er finansiert gjennom offentlige tilskudd, og målsettingen i hovedsak er leveranse av helsetjenester, ikke annen kommersiell aktivitet.
I min søken etter å finne ut hvor denne type aktivitetskrav var forankret, gikk jeg inn på nettsidene til de ulike avdelingene ved SiV. Jeg må innrømme at jeg ikke klikket meg inn på alle underavdelingene, men av dem jeg var innom, var det bare Radiologisk avdeling som annonserte kurs. Ut fra min vurdering er derfor ikke kommersielle aktiviteter av stort omfang, men det gjør det enda mer interessant. Det som skjer ved Radiologisk avdeling må derfor anses å være særskilt, kanskje også enestående.
Dette funnet økte min nysgjerrighet, så neste steg i min søken var å finne ut på hvilket nivå i spesialisthelsetjenestens styrende organer kommersielle aktiviteter eventuelt var beskrevet. Mine funn viser at dette ikke er spesifikt nedtegnet, verken i departementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene, eller i de videre kravene til inntjening fra de regionale helseforetakene til det enkelte foretak. Jeg har ikke gjort dypdykk i styreprotokollene fra Sykehuset i Vestfold, så her kan det være en stor feilkilde i mine resultater så langt.
Så etter runder med lupe, på jakt etter en politisk forankring av fokusområdet «kommersiell aktivitet» ved helseforetakene, sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. Og min undring er gått over i en grunnleggende skepsis til at i hvert fall ett av våre helseforetak velger en forvaltningsmodell der tilgjengelige ressurser rettes inn mot kommersiell aktivitet. Spesielt gir dette grunn til ettertanke når man fordyper seg i de overordnede politiske fokusområdene med krav til økt effektivitet, tiltak for å redusere ventetider, implementering av standardiserte pasientforløp og pålegg om å identifisere flaskehalser og gjøre noe med disse.annapett@radiograf.no
«Spesielt gir dette grunn til ettertanke når man fordyper seg i de overordnede politiske fokusområdene med krav til økt effektivitet, tiltak for å redusere ventetider, implementering av standardiserte pasientforløp og pålegg om å identifisere flaskehalser og gjøre noe med disse.»
