Mot NRFs landsmøte 2018

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 4 2018Etter en lang og varm sommer er det begynnende høst ute, og sommeren går definitivt mot slutten. I noen tid har erkjennelsen av at en landsmøteperiode også går mot slutten og at Norsk Radiografforbund forbereder sitt 12. ordinære landsmøte.

Landsmøtet samler delegater fra det ganske land, delegater valgt av medlemmene i sine respektive avdelinger. Delegatene representer sine medlemmer i landsmøtesalen, men møter med ubundet mandat, som det heter. Landsmøtet er vårt forbunds øverste organ og myndighet. Her skal forbundets politikk, strategier og arbeidet i organisasjonen for den kommende treårsperioden drøftes og vedtas. Hva skal være fokus, hva er viktigst for våre medlemmer, på kort sikt og på lang sikt?

En ny politisk plattform skal etableres og et nytt innhold skal vedtas, vi skal se framover samtidig som vi ikke skal glemme hvor vi kommer fra og hva som til enhver tid er viktig, å ivareta enkeltmedlemmene og deres interesser. Vi skal bygge videre på det vi er gode på, samtidig som vi skal peke ut klarere mål der vi har forbedringspotensial. For kommende treårsperiode vil forbundet måtte følge opp utviklingen innen våre felt, vi vet at presset på våre tjenester kommer til å fortsette, og vår tenkning rundt hva det vil si å være radiograf og stråleterapeut, kommer til å bli utfordret.

I sentrale strøk av landet er det et visst overskudd av radiografer, i den betydningen at det kan ta tid å få seg en fast hel stilling, samtidig vet vi at andre deler av landet sliter med å få ansatt riktig kompetanse, kompetanse med spesifikk erfaring.

For meg er det en erkjennelse av at en nyutdannet radiograf behøver en god del opplæring før han/hun kan virke selvstendig i travle avdelinger og i en stadig mer presset tjeneste. Det er liten grunn til å tro at presset på sykehustjenestene vil avta, generelt og innen bildediagnostikk spesielt.

Ser man til England, der man lenge har hatt spesifikke tall på utviklingen, ser man en årlig markant økning og etterspørsel på bildediagnostikk – samtidig som man ser at det er mangel på ledige stillinger innen spesifikk kompetanse som radiologer, sonografer og beskrivende radiografer.

Et bilde på et presset felt innen sykehusene – bildediagnostikk blir viktigere i beslutningsprosesser, viktigere for pasientene, internasjonalt og i Norge. Aktiviteten og pilene peker én vei, oppover. Her mangler vi i Norge gode tall på utviklingen fra år til år, hvordan har egentlig utviklingen vært de siste 10–15 årene? Hvordan ser konkrete tall og statistikken ut når vi vet at dagens teknologi innen bildediagnostikk og stråleterapi er mye mer effektive enn gårdagens teknologi? Har det vært en reell produktivitetsøkning for den enkelte radiograf og stråleterapeut? Eller er økningene relativt til og relatert til flere ansatte radiografer og stråleterapeuter. Om det er reelle økninger per ansatt, er det av interesse, også i et ansettelses- og lønnsperspektiv. Svarene på disse spørsmålene har vi ikke i dag, men det er i høyeste grad tall og statistikker vi som forbund må bidra til å fremskaffe.

I dette utfordingsbildet er det også til dels store forventninger til at kunstig intelligens kan bidra til å styrke tjenestene, styrke kvalitet og tilgjengelighet. For Norsk Radiografforbund er det viktig å bidra til at radiografer og stråleterapeuter tar del i den utviklingen som kommer med nye teknologier. Bruk av kunstig intelligens, implementert i radiografenes og stråleterapeutenes hverdag, kan medføre økte krav til kvalitet, presisjon og delaktighet i det radiograffaglige arbeidet. Man må benytte mulighetene som ligger i nye teknologier, til også å styrke vår profesjon gjennom å delta og være aktør i utviklingen, ikke være tilskuer til en utvikling som utspiller seg innen våre felt. Her må Norsk Radiografforbund spille på de miljøer som driver radiograffaglig forskning samt bidra til at disse og nye miljøer kan vokse og støttes.

Utdanning av radiografer er tradisjonelt sammensatt av et «panorama av fagfelt», i et spenn fra psykologi til fysikk og strålefysikk. Humanistiske fag og omsorgsfag godt blandet opp med doser av realfag. En utdanning som er sammensatt av mange forskjellige elementer, borger for gode evner når det kommer til omstilling og endringsvilje, radiografutdanningen og radiografer er ikke énøyde og har tradisjonelt vist store vilje og evne til endring og omstilling når det har vært nødvendig. Jeg tror derfor at også dagens og fremtidens radiografer vil klare de omstillingene som måtte komme slik radiografer og stråleterapeuter har gjort det i alle år. Radiografutdanningen ble i sin tid etablert for å imøtekomme en teknologisk utvikling som gikk utover den kompetanse som tradisjonelt eksisterte i sykehus.

En ny politisk plattform og strategisk retning må inneholde momenter som også tar høyde for wn ny utvikling innen våre kjerneområder. Norsk Radiografforbunds 12. ordinære landsmøte avholdes 14.–16. november i Oslo.bent.r.mikalsen@radiograf.no