Har tatt tempen på folks holdninger til helsepolitikken
78% av Norges befolkning mener helsevesenet er underbemannet, 30% rapporterer at de har opplevd situasjoner hvor de ikke har fått nødvendig helsehjelp det siste året, og bare 7% har tro på at regjeringen vil lykkes med ventetidsløftet. Dette er noen av funnene i en fersk undersøkelse.
60% tror kapasiteten i helsetjenesten vil være lavere om fem år.
Hvert år utfører analyse- og rådgivningsselskapet Kantar en undersøkelse kalt Helsepolitisk barometer, som kartlegger befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål i Norge. Hensikten er å gi innsikt i hvordan folks oppfatninger endres over tid, og det kan bidra til å forme fremtidig helsepolitikk
Helsepolitisk barometer for 2025 baserer seg på drøyt 2000 intervjuer utført mellom 13. desember og 2. januar. Resultatene ble presentert og debattert i en fullsatt kinosal på Cinemateket i Oslo 27. mars.
Undersøkelsen viser blant annet at:
30% av befolkningen har opplevd situasjoner hvor de ikke har fått nødvendig helsehjelp det siste året.
70% mener regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde,
60% tror kapasiteten i helsetjenesten vil være lavere om fem år.
78% mener helsevesenet er underbemannet og at det bør ansettes flere.
87% mener det er viktig å oppdatere regelverket for yrkesskader, som ikke har blitt oppdatert på over 60 år.
70% mener regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde, og kun 7% tror regjerningen vil lykkes med sitt ventetidsløfte.
På den positive siden ble det fremhevet at 45% er fornøyd fastlegetilbudet, en økning fra 37% i 2024. Det ble også funnet at befolkningens tiltro til kunstig intelligens har økt og nå ligger på 49%.
På den positive siden ble det fremhevet at 45% er fornøyd fastlegetilbudet, en økning fra 37% i 2024
Etter presentasjonen fulgte en politisk debatt ledet av journalist Aslak Bonde. Denne seansen ble innledet av en videohilsen fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han var selvsagt svært fornøyd med den positive utviklingen med fastlegeordningen og understreket viktigheten av å fortsette arbeidet med å redusere ventetidene i helsevesenet. Vestre fremhevet at trenden for ventetidene har snudd, og at det er nødvendig å opprettholde innsatsen for å rekruttere og beholde helsepersonell.
Om befolkningens lave tiltro til kapasitet i helsetjenestene og mening om underbemanning, sa Vestre at det viser behovet for omfattende tiltak og reformer for å sikre et effektivt og bærekraftig helsevesen i fremtiden. .
Det ble også funnet at befolkningens tiltro til kunstig intelligens har økt og nå ligger på 49%.
I debatten etter Vestres videohilsen var hovedtemaet «hva skal til for bærekraftige helsetjenester i Norge?» Her var det som ventet uenighet om blant annet bruk av private tilbydere og virkemidler for å få ned ventetidene. Bård Hoksrud (Frp) og Tone Trøen (H) var som ventet enige i at regjeringen ikke gjør nok for å få ned ventetidene og at man ikke tar i bruk private tilbydere i stor nok grad. De mener det hele mest minner om skippertak for å gjøre det bra i høstens stortingsvalg, og at private tilbydere kun brukes som kortsiktig redningsplanke.
Cato Ellingen (SV) mente på sin side at regjeringen bruker for mye på private tilbydere, at dette er som å tro på en enkel hurtigløsning, og at man heller burde bruke alle ekstra midler på å styrke offentlige helsetjenester.
Verdt å merke seg i debatten var at Bård Hoksrud ikke kom på hva han skulle si og uttalte «nå fikk jeg blackout», før ordet i stedet for gikk til neste på talerlisten.
Kort oppsummert mener jeg dette var en god helsepolitisk debatt, mye takket være kyndig ledelse av Aslak Bonde, men med mer enighet enn hva man har sett mange ganger tidligere.
Som gjester i debattpanelet var det flere personer som avløste hverandre. Anita Tunold (Aleris) og Karita Bekkemellem (NHO) sa begge at de private blir for lite brukt, at anbudsprosesser er for omfattende og ressurskrevende, samt at regjeringen med Avkommersialiseringsutvalget (som på bestilling fra regjeringen har utredet den kommersielle driften av velferdstjenester) har skapt stor usikkerhet blant private og ideelle tilbydere.
Bekkemellem etterlyste også mer satsing på forebyggende tiltak. Tunold stilte spørsmålet «hva har regjeringen gjort for å styrke oss FØR neste pandemi?». Statssekretær Karl Kristian Bekeng (AP) viste til en rekke satsinger og økte bevilgninger, og at folk må se resultater før tilliten til helsetjenesten øker. Han sa han har stor tro på at de grep som nå gjøres vil få ventetidene ned på 2019-nivå (som ventetidsløftet har som mål). Han understreket også behovet for god ledelse i virksomhetene og bedre samarbeid mellom offentlige og private tilbydere. Hoksrud kom etter hvert ut av sitt jernteppe og fikk skutt inn at det må fortgang til i å ta i bruk ny teknologi. Han pekte også på behov for å se på hvem som skal gjøre hva knyttet til oppgavedeling mellom personellgrupper og virksomheter.
Kanskje dette betyr at det er stor sjanse for å få til en bred oppslutning om nødvendige grep for sikring av bærekraftige helsetjenester på Stortinget?
Til stede var også representanter fra psykologforeningen, alternativ medisin, tannlegeforeningen med flere, som fikk kommentert og stilt spørsmål om sine kjernesaker.
Kort oppsummert mener jeg dette var en god helsepolitisk debatt, mye takket være kyndig ledelse av Aslak Bonde, men med mer enighet enn hva man har sett mange ganger tidligere.
Kanskje dette betyr at det er stor sjanse for å få til en bred oppslutning om nødvendige grep for sikring av bærekraftige helsetjenester på Stortinget? Dette er i alle fall noe NRF sammen med de andre helseforbundene i Unio arbeider med frem mot stortingsvalget.
