Kan man å drive sykehus uten å bryte arbeidsmiljøloven?
I 2022 ble arbeidsmiljøloven brutt
800 000 ganger ved norske sykehus.
Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 1 2024
Arbeidsmiljøloven er grunnleggende for arbeidslivet i Norge
og gjelder for alle arbeidsforhold, inkludert ansatte i helsesektoren.
Den skal blant annet sikre at ansatte ikke har for lange arbeidsdager, og at de har et godt arbeidsmiljø. Loven gir videre de tillitsvalgte rettigheter som part når det skal inngås avtaler om for eksempel arbeidstider og gjennomsnittsberegning av arbeidstid med deres ledere i sykehusene.
I 2022 ble arbeidsmiljøloven brutt 800 000 ganger ved norske sykehus, for 2023 er antagelig tallene tilsvarende – juli det året var man oppe i mer enn 400 000 brudd. Dette ifølge Helse- og omsorgsdepartementets egne tall.
Mange av bruddene på arbeidsmiljøloven skyldes akutt oppståtte situasjoner, og der utrykning på vakt varer lenger enn forutsett.
Mange brudd på arbeidsmiljøloven kommer også av at det mange steder er for lav grunnbemanning, der sykehus legger seg på en slags minimumsbemanning. Dette i en sektor der et tradisjonelt høyt sykefravær gjør at det er ekstra vanskelig å planlegge for å få tjenestene til å gå i hop, og der krav til forsvarlighet i døgnkontinuerlige tjenester setter rammene.
Dette vil for våre grupper måtte innebære mye bruk av ekstravakter og overtid for at driften og pasientene skal sikres. Vi vet fra Fafo rapporten «Mellom menneske og maskin»* hvordan det kan arte seg for våre medlemmer; det gås mye overtid for å sikre tjenestene ute i sykehusene.
Helseforetaksmodellen og dets balanseregnskap medfører at det ikke er gode nok insentiver for stillinger utover en minimumsbemanning. På samme sett som modellen i seg selv ikke gir motivasjon for flere intensivplasser og medisin-teknisk utstyr for mer enn en normalsituasjon, legger modellen heller ikke opp til en grunnbemanning som tar høyde for et stort sykefravær eller en pandemi.
En for lav grunnbemanning vil unektelig medføre mange brudd på arbeidsmiljøloven, kanskje spesielt innen spesialiserte sykehustjenester der de ansatte er sine egne vikarer; typisk tjenester som som bildediagnostikk, stråleterapi og nukleærmedisin.
Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal legge til rette for et arbeidsmiljø som gjør at de ansatte i sykehusene og helsesektoren skal klare å stå i jobb lenger enn tidligere generasjoner har måttet. Ulike pensjonsreformer legger som kjent opp til at alle født fra 1964 og utover må seg for seg noe flere år i arbeidslivet før de kan gå av med pensjon.
Å oppfylle intensjonen i vernebestemmelsene samt de ulike grensene for daglig og ukentlig arbeidstid i arbeidsmiljøloven er derfor en måte å sikre seg og sin egen helse gjennom hele yrkeslivet på. Belastningen med mye overtid treffer for eksempel ulikt på en i trettiårene og en i sekstiårene, arbeidstidsordninger bør være slik innrettet at man kan stå i yrket gjennom hele livet, ikke bare deler av det.
Ledere og tillitsvalgte lokalt har stort sett gode prosesser rundt det å etablere arbeidstidsordninger og turnuser som ivaretar behovet i tjenestene. Her fungerer partsamarbeidet godt til tross for stramme rammer rundt drift.
Så får det være at antall brudd på arbeidsmiljøloven kanskje aldri kan bli lik null; fordi når liv og helse skal ivaretas, må ofte arbeidsmiljøloven vike for kravet til forsvarlighet i lov om helsepersonell og spesialisthelsetjenesten. Kravet til forsvarlighet i tjenestene trumfer det meste, også arbeidsmiljøloven.
Å drive sykehus uten brudd på arbeidsmiljøloven slik den er utformet, er derfor noe nær umulig, men man kan komme langt på vei mot null ved et godt samarbeid mellom lokale ledere og tillitsvalgte.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
*Rapporten «Mellom menneske og maskin» ble utført av Fafo på oppdrag fra Norsk Raidografforbund i 2020. Du finner den her.
