Stopp. Tenk. Sjekk.
Denne teksten er skrevet i midten av april 2020 og er på trykk under vignetten Det akademiske kvarter i Hold Pusten nummer 3.
Jeg for min del har måttet ta noen dager uten nettaviser og nyheter for å hvile hodet.
Det florerer av informasjon knyttet til pandemien for tiden, og jeg vil gjerne drodle litt rundt hvordan man kritisk kan vurdere alt vi leser og hører. Den siste måneden har vært en svært annerledes måned, og annerledes vil det også være i tiden fremover. Hvor lenge verden vil være annerledes, vet vi ikke. Heller ikke hvor lenge man vil møte på pasienter med covid-19 eller mulig covid-19 på jobb.
Vi radiografer og stråleterapeuter er på lik linje med leger, sykepleiere og helsefagarbeidere svært utsatt. Utsatt i den forstand at flere i vår yrkesgruppe kommer i kontakt med smittede pasienter. Dråpesmittetiltak og oppkledning gjør i tillegg arbeidet mer krevende, og mange avdelinger er ikke bygget for å håndtere smittefare på dette nivået. I tillegg merker jeg, som sikkert flere andre også gjør, at regelen om å holde avstand gjør det vanskelig med tanke på pasientomsorg. Kun nødvendig kroppskontakt, men ikke mer enn det.
Siden januar har vi gjennom norske medier blitt voldsomt eksponert for nyheter om covid-19. Det har til tider vært mye informasjon, og det er ikke alltid like lett å ta innover seg informasjonen som er der ute, samt sile ut den mest informative og nødvendige. Nyhetsfeeden min på Facebook florerer med delte lenker fra både kjente og helt ukjente sider. I noe av informasjonen som har blitt delt, virker det som om det har blitt brukt covid-19 for å fronte helt andre saker, hvorav selve pandemien kommer helt ut av kontekst. Man kan drukne litt i denne informasjonsjungelen, og jeg for min del har måttet ta noen dager uten nettaviser og nyheter for å hvile hodet.
Medietilsynet har en kampanje som heter «Stopp. Tenk. Sjekk.». Det vil si at man ikke skal sluke alt man leser, men heller stoppe opp og tenke seg om. Sjekk gjerne flere kilder for å se at informasjonen stemmer. De samme prinsippene gjelder om man leser en avisartikkel eller en forskningsartikkel. I Radforums kurs i kunnskapsbasert praksis, blir kursdeltakere bedt om å finne informasjon om forfatterne av en fagartikkel. Dette er et av elementene i kritisk vurdering av en artikkel. Har forfatterne publisert noe før? I hvilke tidsskrift? Hvilken utdanning har de? Hvilket institutt hører de til?
Dette bør vi også gjøre med nyheter vi blir eksponert for i mediene. Først og fremst se om artikkelen har kun én forfatter (journalist). Redaktørstyrte medier har som regel alltid en fortatterlinje. Har den ikke det, bør det kanskje blinke en varsellampe. Ifølge Medietilsynet spres gjerne en ekte nyhet fort, så ved å sjekke flere kilder og se at det står om det samme, kan man tenke seg at den er sann.
I skrivende stund randomiseres pasienter i 90 land, blant annet Norge, for å teste ut medikamentell behandling mot covid-19 i Solidarity-studien (1). Her skal pasienter randomiseres til standard behandling eller til standard behandling + studiemedisin(er). Men, dette er ikke den eneste studien som er satt i gang. Det er per 1. april 2020 registrert 614 studier bare i WHOs database, og det er trolig enda flere studier som er startet. Dette betyr at det vil bli mange publiserte artikler angående covid-19 den kommende tiden og i årene fremover. For å virkelig dra nytte av kunnskapen må man kunne vurdere disse artiklene kritisk. Det er viktig å spørre seg om en artikkel har en problemstilling som er formulert klart, samt at den har et velegnet design for å svare på problemstillingen. Hvis svaret på et av disse punktene er nei, bør man vurdere å legge fra seg artikkelen. Hvordan man kritisk vurderer artiklene, avhenger av studiets design. Helsebiblioteket har lagt ut sjekklister for forskjellige studiedesign (2). Denne siden anbefales alle å gå inn på uansett om man leser covid-19-relaterte forskningsartikler eller fagspesifikke artikler.
Til slutt vil jeg minne om at en sak alltid har flere sider. Ved å kritisk vurdere informasjonen som blir fremstilt, kan man i større grad sile ut det som er relevant. Det kan hjelpe til å senke blodtrykket når dommedagsprofetier slås opp på avisenes fremsider, og til å fokusere på andre deler av livet enn kun virus og pandemi. Med dette ønsker jeg dere alle en god sommer med god helse – nyt også denne tiden!radforum@radiograf.no
Referanser1: World Health Organization https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/global-research-on-novel-coronavirus-2019-ncov/solidarity-clinical-trial-for-covid-19-treatments lastet ned 15.04.2020 2: Helsebiblioteket https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/kritisk-vurdering/sjekklister lastet ned 15.04.2020