Prisbelønt MR-forskning

– Dette er en anerkjennelse til hele miljøet, sier Emblem til Hold Pusten.

Han er forskningsgruppeleder ved Avdeling for diagnostisk fysikk i Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Jeg er fysiker, men jobber tett sammen med klinikere, radiografer, radiologer, kirurger, IT-spesialister og så videre, sier han og fortsetter:

– Det er dette samspillet som er viktig, og denne tverrfagligheten var også noe Forskningsrådet trakk fram i forbindelse med prisen.

Samtidig mener han priser som dette er viktige for rekrutteringen til forskeryrket.

– De viser at det finnes miljøer som satser på yngre forskere, hvilket er motiverende for de som ønsker å gå inn i en forskerkarriere, understreker han.

Målet om persontilpasset behandling

I selve forskningen sin har Emblem og kollegene spesielt sett på hjernesvulster, og ved hjelp av ulike MR-teknikker har de lett etter de pasientene som har en positiv effekt av kreftbehandlingen, det være seg stråleterapi, kjemoterapi eller immunterapi.

– Når vi gjør det, kan vi forstå mer av de mekanismene og det som skjer når disse medisinene virker, sier han.

Spesielt legger han vekt på å bidra til en forståelse av hvordan kreftmedisinen virker i mennesker.

– Fordi kreftmedisinene ofte er utviklet på dyremodeller, men det er noe helt annet når det gjelder mennesker, poengterer han.

Forskeren sier videre at de har indisier på at ny kreftmedisin har positiv effekt på omtrent halvparten av pasientene.

– Men det spennende her er at vi ser at de pasientene som har en positiv respons, har en tumorprofil som man kan se det på før behandlingen begynner eller tidlig i behandlingen, forteller han.

Dette åpner opp for persontilpasset behandling.

– Målet er at man skal komme dit at man kan finne ut så mye om sykdommen før behandlingen begynner, at man vet akkurat hva man skal gi pasienten, sier han.

Søkelys på hjernen

Forskningslederen håper funnene deres også kan gjelde for andre kreftformer.

– Grunnen til at vi hovedsakelig har fokusert på hjernekreft, er at det er der bildeteknikkene på MR-siden er veldig godt utviklet, og vi har mange metoder og teknikker vi kan bruke for å forstå sykdommen, forklarer Emblem.

– Men ved brystkreft spesielt bruker man flere av de samme teknikkene, mens prostatakreft og en del andre svulster i mageregionen har ganske like avbildningsteknikker, fortsetter Emblem, som ikke legger skjul på sin entusiasme overfor det han driver med:

– Jeg synes det er utrolig spennende å være med og forstå hvordan disse nye kreftmedisinene virker. Dessuten er det veldig gledelig og motiverende å gjøre noe som du føler er nyttig og som kommer andre til gode.

Han beskriver det som gøy å gå på jobb hver dag.

– Jeg trives svært godt i det tverrfaglige miljøet jeg jobber i, samtidig som jeg føler at jeg har hobbyen min som jobb, sier han.

Roboter og biofysikk

Hobbyen hans har utviklet seg fra da han som liten lekte med teknikklego.

– Jeg likte sånne tekniske ting, og med mange i familien som jobbet enten med realfag eller medisin, så preget nok dette interessene mine, forteller han.

Menneskelige roboter og biofysikk er noe Emblem alltid har hatt lyst til å jobbe med. Han begynte derfor på biofysikkstudiet ved NTNU hvor han senere også tok Mastergrad.

– Og der var det et veldig godt MR-miljø med mange flinke folk som jeg ble fascinert av, forteller han.

MR-interessen var vekket, og da han kom under vingene til professor Atle Bjørnerud ved Oslo universitetssykehus, ble veien videre enda klarere.

– Bjørnerud startet tidlig å jobbe med avansert radiologisk kreftforskning og er en av nestorene innen MR-fysikk i Norge, sier han.

Stor bevilgning fra Det europeiske forskningsrådetVeien som ble staket ut, har vært fruktbar for Emblem og forskningen hans.I fjor høst fikk han blant annet tildelt «Starting Grant»-bevilgningen fra Det europeiske forskningsrådet. Dette innebærer at han i de neste fem årene vil motta 1,5 millioner euro i forskningsfinansiering.

– Prosjektet vårt tar sikte på å ta forskningen et steg videre, sier han og fortsetter:

– Vi skal ikke bare se på hva som skjer isolert i kreftsvulsten, men i hele mikromiljøet.

– Det vil si at vi også ser på strukturer rundt svulsten som bindevev og omliggende strukturer og celler.

Han forklarer at området rundt en svulst blir stivt på grunn av trykket, og at dette kan føre til at blodårene klemmes sammen.

– Nesten som en hageslange som får en knekk på seg, sier han.

– Det som skjer da, er at både næring og leveranser av medisiner til svulsten blir dårligere.

Ved hjelp av MR-elastografi ønsker Emblem og medarbeidere å avbilde stivheten i vevet rundt svulsten. – Og så skal vi samtidig ta blodstrømsmålinger for å se på hvordan blodet beveger seg i dette området og se på om det er sammenheng mellom økt stivhet og redusert blodstrøm, spesifiserer Emblem og fortsetter:

– Klarer man å se det, er det neste å gi pasientene medisiner som fjerner eller reduserer tettheten i vevet rundt svulsten.

Emblem forteller at dette er en ny retning innen kreftforskning der man ser på hele mikromiljøet og prøver å behandle det, og ikke bare svulsten.

– Dette er vist i dyreforsøk, men å gjøre dette på mennesker er det som blir den store utfordringen, understreker han.TEKST: TONE AGUILARpost@holdpusten.no