Orden i kaos

Carls kommentar fra Hold Pusten nummer 2 2025

Nyhetsbildet flommer over av utspill fra den ferske amerikanske administrasjonen. Mange mener mye, men det viktigste spørsmålet forblir ukommentert: Hvordan påvirker president Trumps politikk norske radiografer og stråleterapeuter?

Skal man lete frem de to ordene som best beskriver verden for tiden, er «uro» og «ustabilitet» nærliggende. Ukraina-krigen, konflikten i Midtøsten og opptil flere handelskriger preger daglig avisforsidene. Legger vi i tillegg til den økte interne politiske polariseringen i Vestens land og sammenholder det med null til svak økonomisk vekst over tid, har man foran seg en bitter og usmakelig cocktail.

Shaken, not stirred.

Bekymring

Bak bardisken står en usedvanlig mektig og toneangivende bartender. President Trump er uforutsigbar, for å si det forsiktig.

Den utenrikspolitiske situasjonen fremstår for tiden som sjeldent kaotisk. De fleste av oss har utviklet en permanent vedvarende bekymret nerve i pannen. Situasjonen påvirker i høyeste grad også nordmenn, og dette er det mye å si om, men for oss som jobber med lønnsoppgjør, er i første omgang de makroøkonomiske tendensene de mest relevante. Hvordan påvirker uroen verdensøkonomien, og med det norske radiografer og stråleterapeuter?

Det er det herlig snevre perspektivet vi i Norsk Radiografforbund forbeholder oss retten til å løfte frem. Formuleringen er også foretatt med et glimt i øyet, perspektivet kunne nok vært løftet frem for norske arbeidstakere generelt.

Likevel, som vi pleier å si: Hvis ikke vi snakker om oss selv, hvem gjør det da?

Toll, baby, toll 

For det første er det på generelt grunnlag vanskelig å være skråsikker når man spår om fremtiden. Spesielt i disse tider hvor aktørene synes mer uforutsigbare enn tidligere. For det andre kan det man kommenter fremstå annerledes når denne teksten settes på trykk. Dagsordenen synes å skifte radikalt raskt, og det skal ikke mer til enn et mer eller mindre gjennomarbeidet utspill fra den amerikanske administrasjonen før verden (igjen) er snudd på hodet.

Dette er i seg selv talende.

Likevel har vi erfaring med hvordan en handelskrig typisk påvirker økonomien.

«Problemet med økte tollsatser, for å være knapp og presis, er at de hever prisen, reduserer overskuddet, øker arbeidsledigheten, forverrer ulikheten, reduserer produktiviteten og øker globale spenninger. Ellers er de helt fine», sier JP Morgan-strateg Dave Kelly, ifølge Bloomberg – gjengitt av norske Minerva.

Veksttakten i USA er på vei ned, skal vi tro anslagene per medio mars, og de økonomiske prognosene for vår viktigste allierte ser nå dårligere ut enn det de gjorde for noen uker siden.

Økt toll og sikkerhetspolitisk uro rammer også aksjemarkedene.

Etter at president Trump annonserte 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada og en ny økning på ti prosent mot Kina, har aksjemarkedet reagert negativt. Børsnedgangen er i skrivende stund mer reversert enn den oppgangen som fulgte av republikanernes valgseier.

En norsk x-faktor når det kommer til aksjemarkedet, er at 70 prosent av oljefondet er investert i aksjer. Fondet har eierandeler i mer enn 8500 selskaper. Større svingninger på børsen og lavere vekst betyr i praksis at norske politikere kan fase inn færre oljefondkroner i økonomien.

Hvilke effekter politikken får på lengre sikt, og om politikken vedvarer, er høyst uklart.

Likevel er det grunn til bekymring rundt hvordan dette vil påvirke inflasjonen, noe som er dårlig nytt for medlemmene i Norsk Radiografforbund. Våre medlemmer har typisk studielån i tillegg til boliglån, og er dermed en gruppe som er utsatt for høye renter. Det er grunn til å tro at den siste tids utvikling påvirker de norske rentebeslutningene, og kanskje må vi innstille oss på en senere rentenedgang enn forutsett – til tross for at det norske rentenivået ligger noe over sammenliknbare handelspartnere.

Prognoser og anslag 

I februar kom den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

De leverer tallgrunnlag og prognoser for norsk økonomi ment som et grunnlag for lønnsoppgjørene. Den usikre utviklingen gjør prognosene enda mer usikre enn de vanligvis er, og slik undertegnede har forstått rapporten og dertilhørende kommentarer, er de foreløpige prognosene basert på et ganske moderat anslag på hvor omfattende president Trumps handelsrestriksjoner vil bli. Dette blir i så fall en kompliserende faktor forut for årets lønnsoppgjør, hvor partene må forholde seg til mer usikre anslag enn tilfellet var i fjor.

Prognosene reflekterer forventninger, og er således usikre i sin natur. Økt uro og usikkerhet gir med det mindre sikre anslag enn tilfellet er i en mer stabil situasjon. Verdt å merke seg er det også at den oppdaterte marsrapporten fra TBU kan foreligge i det du leser dette, hvilket gjør at prognosene kan korrigere utgangspunkter gitt i den foreløpige rapporten.

Likevel vil det fra et arbeidstakerperspektiv måtte innvendes at signalene fra arbeidsgiversiden forut for et lønnsoppgjør stort sett handler om at nettopp usikkerheten i verdensøkonomien tilsier mer moderate oppgjør.

Uansett hvor skyfritt det måtte se ut, er det alltid mørke skyer i horisonten, for å si det slik.

Det er også viktig å ha med seg at bred fordeling av samfunnets verdiskapning virker avdempende. En dårlig stilt arbeidsstokk kan bidra til å forsterke de negative sidene i en usikker situasjon. Det er også et bakteppe for det kommende lønnsoppgjøret at før fjorårets reallønnsvekst hadde norske arbeidstakere et tiår bak seg uten kjøpekraftutvikling.

Dessuten viser en LO-gjennomgang av SSB-tall at den såkalte lønnsandelen i industrien i fjor var 72 prosent. Det historiske snittet for lønnsandel siden 1970 har vært 81 prosent, hvilket betyr at norske virksomheter bruker en lavere andel av overskuddet på lønnsutgifter enn de tradisjonelt har gjort.

Følgelig er det ikke bare rom for en styrking av kjøpekraften i årets lønnsoppgjør, det er en nødvendighet om vi skal forholde oss til en vellykket norsk tradisjonell tilnærming til hvordan samfunnets verdiskapning skal fordeles.

Kvalitet i tjenestene 

Dette er en verdibasert tilnærming basert på norske tanker om likhet og rettferdighet, men det er også praktisk nødvendige grunner til at det blir viktig å styrke norske radiografer og stråleterapeuters kjøpekraft i årene som kommer.

Vi ser antydninger til en gryende radiografmangel.

Vi blir flere eldre og færre yngre, noe som vil legge press på spesialisthelsetjenesten. Det er ingen tegn til at norske politikere ser for seg å redusere ambisjonene for helsetjenestene våre, hvilket betyr at flere av oss må jobbe innen helse som en konsekvens av denne demografiske endringen. Det understreker viktigheten av å sikre spesialisthelsetjenesten muligheten til å beholde eksisterende arbeidskraft, samt muligheten til å rekruttere ny.

Lønn er det viktigste rekrutteringsmiddelet, følgelig blir dette en faktor. Skal vi kunne allokere arbeidskraft fra andre sektorer til spesialisthelsetjenesten, kan ikke livsløpsinntekten til de som jobber i spesialisthelsetjenesten, være lavere enn sammenliknbare grupper i privat sektor, da vil naturligvis mange av disse finne veien til andre sektorer, og rekrutteringsutfordringene til helsetjenestene vil bli større.

Spørsmålet blir til syvende og sist om man er berett til å sikre kvaliteten og tilgjengeligheten til helsetjenesten vår, eller om vi er klare til å kompromisse på disse tjenestene. Spørsmålet er ment retorisk; det er ingen tegn på at Ola og Kari ønsker dette, og det må både partene og politikerne ta høyde for i årene som kommer.

Kor e alle helter hen? 

Oppsummert er det mye å si om mangt, og det eneste som er sikkert, er at spådommer om fremtiden som vanligvis ikke treffer nål, er enda mer usikre enn de var i fjor.

Likevel er det av avgjørende betydning at dette ikke fører med seg et lønnsoppgjør uten høyde for at det faktisk er rom for kjøpekraftforbedring i norsk økonomi. For spesialisthelsetjenesten er dette særlig viktig, vi kommer til å ha behov for å sikre rekrutteringen av høykompetente og kvalifisert helsepersonell i årene som kommer, om vi ikke ønsker å kompromisse på kvaliteten i tjenestene.

Så får vi håpe for alles del, om ikke annet så for nattesøvnen, at den amerikanske administrasjonen i hvert fall blir noe mer forutsigbar i tiden som kommer. Fred, frihet og fraværet av krig er selvsagt det viktigste av alt.

Derfor får vi håpe det trer frem kompetente og velmenende ledere som er i stand til å sikre dette.

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche formulerte en gang at geniet finner orden i kaos. La oss håpe det åpenbarer seg noen genier snart, situasjonen ser ut til å kreve det. carl.christian@radiograf.no