Oslo fylkeskrets av Norsk Radiografforbund

Dette er historien om Oslo lokallag (senere Oslo fylkeskrets) fra sin spede begynnelse i 1974 og frem til slutten av 2002. Etter at NRF ble opprettet i 1973 og fremover, vokste antall radiografer og dermed antall forbundsmedlemmer.

De nyutdannede flyttet til alle deler av Norges langstrakte land. Et behov for lokale lag innen forbundet, med kjennskap og nærkontakt til lokale forhold, meldte seg. Av disse var Oslo fylkeskrets av Norsk Radiografforbund (NRF) blant de første til å bli stiftet.

Meningen med det første møtet i 1980 var å diskutere etableringen av et lokallag. Imidlertid, ble de som var til stede, så ivrig at laget ble dannet allerede den første kvelden. Niru Kolmannskog, Kari Hagen, Vigdis Nilsen, Tor I. Solberg og Per Zaring ble valgt inn som det første, selvkonstituerende styret.

Ved lokallagets dannelse var det 23 radiografer til stede på møtet. I 1988 fantes det 267 medlemmer av Oslo-lokallaget. Disse var ansatt på 18 ulike arbeidsplasser i Oslo. I 1993 hadde antall medlemmer økt til 305.

I utgangspunktet var styrets fokus på styrking av radiografenes faglige identitet, faglig oppdatering av medlemmer og distribusjon av relevant informasjon.

Styrets kontakt med medlemmene skjedde gjennom utgivelsen av et beskjedent tidsskrift Oslo fylkeskrets, som ble etablert i 1988 og utkom cirka hver tredje måned. Her ble referater fra møter, informasjon om fagkurs og lokale tillitsvalgts saker omtalt.

Kretsen hadde egen kurskomité. Flere faglige kveldskurs med emner slik som film/folie-kombinasjoner og deres ulike anvendelsesområder, hygiene og moral, og anvendelse av kontrastmidler ble arrangert. Oppmøtet var varierende, noen mer vellykket enn andre. På grunn av medlemmenes labre interesse for kveldskurs ble det allerede i 1988 bestemt av styret å heller satse på kurs på dagtid. Flere kurs på dagtid ble arrangert i årene som fulgte. I 1995 bestemte styret seg for igjen å legge opp temakvelder og vurdere interessen fortløpende.

Våren 1988 ble NRF, som da var tilsluttet Akademikernes Fellesforbund (AF), anerkjent som selvstendig part i avtaleverket. Det betydde at forbundet endelig fikk ha et ord med i utformingen av radiografenes lønns- og arbeidsvilkår. Daværende forbundssekretær Stanley Johannessen deltok i forhandlingene med staten. Forbundsleder Marit Leknes ivaretok forhandlinger med Kommunes Sentralforbund og forhandlinger med Oslo kommune – som var en selvstendig arbeidsgiver. Denne oppgaven falt på Oslo fylkeskrets og kretsleder Sue Kristiansen. Sammen med hovedtillitsvalgt fra Ullevål sykehus, Mary Bolstad, ivaretok hun interessen til de radiografene som var ansatt i Oslo kommune.

Sykehusene drevet av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og Diakonhjemmet i Oslo var tilsluttet Private helseorganisasjoners landsforbund (PHL). Kretsleder bisto de lokale tillitsvalgte med forhandlinger når det var nødvendig.

Fra våren 1988 fikk rollen som tillitsvalgt for NRF på lokalt nivå en annen dimensjon. De tillitsvalgte radiografene kunne bli involvert i blant annet utvalgsarbeid på sine respektive arbeidsplasser, og i lokale lønnsforhandlinger. Kretsstyret tok tak i dette og arrangerte flere korte kurs for å skolere de tillitsvalgte. Tross alt, dette var en ny verden for radiografer!

I 1988 ble det arrangert et todagers tillitsvalgts-kurs i samarbeid med Jordmorforeningen. I 1992 arrangerte Oslo fylkeskrets, sammen med flere helsefagorganisasjoner, som var tilsluttet AF, et godt mottatt femdagers kurs.

AF ble etablert i 1975 og samlet yrkesutøvere med langtids akademisk utdanning. NRF ble tilsluttet AF i 1987. I tillegg til radiografene var sykepleierne, fysioterapeutene, jordmødrene, legene, tannlegene og bioingeniørene blant de tilsluttede organisasjonene. Det ble avholdt månedlige fellesmøter hvor blant annet diskusjoner om lønnskrav var et sentralt tema før forhandlinger tok til. I Oslo tok fylkeskretsen sin naturlige plass i samslutningen av Oslos medlemsforbund i AF. I disse møtene var det kretslederen som møtte som NRFs representant.

Oslo kommunes fremlagte budsjett i 1988 skapte store protester fra de berørte fagorganisasjonene. Blant annet kunne nedskjæringer på 113 millioner kroner i helsesektoren og 106 millioner i sosialsektoren ikke aksepteres.

Den 4. juni, på initiativ fra Norsk Sykepleierforbund i Oslo, ble det arrangert demonstrasjoner i Oslo sentrum som inkluderte stands på Youngstorget, appeller, og et demonstrasjonstog. Oslo fylkeskrets av NRF var synlig i demonstrasjonstoget. I ettertid synes dette å være NRFs eneste deltagelse i et protesttog noen gang.

Usikker på medlemmenes oppmøte, men likevel bestemt for å delta, tok kretslederen med seg en parole og en hundrekroneseddel i lommen og møtte opp i demonstrasjonstoget – seddelen var med for å illustrere tanken om at det kanskje ble nødvendig å betale «en fremmed» for å holde i den andre enden av parolen! Heldigvis avbrøt styremedlem May-Lis Delsom sin solbading på Bygdøy og syklet inn til sentrum tidsnok til å være med! Hundringsen ble spart!

Året etter ble mer lystbetont. I 1989 arrangerte Oslo-kretsen en felles reise til den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT) sin verdenskongress som ble holdt i Paris. Tjuetre medlemmer fra NRF deltok for den nette sum av kroner 3500 hver. Summen inkluderte reise og en ukes opphold i dobbeltrom.

I 1989 ble også NRFs todagers årlige seminar med forelesninger og utstillinger arrangert av Oslo fylkeskrets.

Alt er alltid i forandring, heter det, og naturligvis forandret også den verdenen Oslo fylkeskrets oppsto i, seg. Norsk Radiografforbund sentralt vokste i antall medlemmer, antall utvalg og komiteer, og med tanke på økonomi og erfaring. Da det gikk mot århundre- og årtusenskifte, kunne NRF sentralt tilby sine tillitsvalgte kursing og sine medlemmer aktuelle fagkurs av høy kvalitet.

Radiograf var ikke lenger et ord uten betydning for de fleste. Man skulle tro at den informative annonsen med headingen Noen ser mer enn andre som Oslo fylkeskrets og NRF rykket inn i Aftenposten i forbindelse med lønnsforhandlinger i mars 1990, bidro til å gjøre vårt yrke synlig.

I 2002 fikk vi helseforetak, og de oppgavene som Oslo fylkeskrets hadde utført over flere år, var nå i sentrale hender. Behovet for en selvstendig organisasjon på kretsnivå forsvant, og Oslo fylkeskrets ble stedt til hvile.

post@holdpusten.no