FORBUNDSLEDEREN
Overforbruk av helsetjenester
Et datagrunnlag som utgangspunkt for en debatt om variasjon, overforbruk og underforbruk som fremmer en mer kunnskapsbasert tilnærming til bruk av bildediagnostikk, må anses som et ubetinget gode.
Forbundslederen fra Hold pusten nummer 5 2023
I sykehustalen
for 2023 ga helseministeren de ulike helseregionene konkrete oppdrag. Mest
interessant for oss er at under ledelse av Helse Vest RHF skal det kartlegges
variasjon i bruk av laboratorie-, bilde- og radiologitjenester, og det skal
settes inn tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene.
Dette tror jeg er et oppdrag som i utgangspunktet ønskes velkomment av oss som gruppe, de aller fleste radiografer har opplevd at kapasitet innen bildediagnostikk ofte tas som en selvfølge. Mange ser at forventingene kan være urealistiske og er innforstått med at det ikke er ubegrenset hva denne tjenesten kan svare ut. Oppdraget fra helseministeren føyer seg også inn i rekken av rapporter, prosjekter samt generell oppmerksomhet mot bruk av bildediagnostikk i Norge de senere år.
Det slås altså fast fra helseministeren at det er et overforbruk av disse tjenestene, før oppdraget er gjennomført. Riksrevisjonen satte søkelys på bildediagnostikk for noen år siden. I Riksrevisjonens rapport fra 2017 fremkom det at det var store forskjeller mellom ulike deler av landet knyttet til bruk av poliklinisk bildediagnostikk.
I deler av landet ble det påvist et underforbruk, noe som kan føre til forsinket diagnostisering og forverret livskvalitet for de som berøres, i verste fall kan det medføre forkortet levetid for de pasientene som råkes. Mens det i andre deler av landet ble påvist et overforbruk, typisk i områder der tilbudet til befolkningen er godt dekket med private og offentlige tilbydere av bildediagnostikk.
Bruken av MR og CT har økt betydelig de siste årene og forventes fortsatt å øke, dette er blant annet en følge av bedre systemer for utredning og behandling av kreft, les: pakkeforløpene.
Riksrevisjonen påviste gjennom et utvalg av henvisninger til MR- og CT-undersøkelser at de fleste undersøkelsene som gjennomføres, er medisinsk begrunnet og faglig nødvendige. Men; om lag 13 prosent av henvisningene ble retrospektivt, i etterpåklokskapens lys samt til noe diskusjon blant de som deltok i vurderingen, vurdert til å ikke være godt nok begrunnet. Riksrevisjonen påviste videre at henvisningskvaliteten ikke var god nok. Det gjaldt særlig henvisningene fra fastlegene.
Riksrevisjonens rapport ble ikke sendt Stortinget, men ble mer som en orientering til Helse- og omsorgskomiteen. Slik sett er det på sin plass at politiske myndigheter ved helseministeren nå tar disse utfordringene videre.
I Helse Vest har Nettverk for radiologi siden 2021 arbeidet med prosjektet Veravest (Verdibasert radiologi i Helse Vest), som er et innovasjonsprosjekt støttet av Helse Bergen og Helse Vest. Målet har vært å øke verdien av de radiologiske tjenestene, i første omgang knyttet til bruk av bildediagnostikk mot muskel- og skjelettlidelser, men etter hvert også innen andre områder av bildediagnostikken. Det var derfor ikke unaturlig at helseministeren pekte på Helse Vest for dette oppdraget.
Oppdraget som Helse Vest har fått, tar mål av seg å kartlegge bruken av poliklinisk og inneliggende bildediagnostikk; vi kan dermed få et langt bedre grunnlag for vurdering av og en overordnet situasjonsbeskrivelse på hvordan stoda er knyttet til variasjon og overforbruk.
Miljøet rundt NTNU Gjøvik har også i flere år arbeidet med denne tematikken. I prosjektet Optimalisering av radiologiske tjenester (IROS), som har hatt som mål å forbedre kvaliteten på radiologiske tjenester i Norge, er oppmerksomheten rettet mot bildediagnostikk.
Norsk Radiografforbund er samarbeidspartner i Gjør kloke valg-kampanjen, som Legeforeningen administrerer, der målet er å redusere unødvendige undersøkelser samt undersøkelser av lav verdi. Man ønsker å vri oppmerksomheten over mot undersøkelser av høy verdi for pasientene og en mer riktig bruk av tilgjengelige ressurser.
Et datagrunnlag som utgangspunkt for en debatt om variasjon, overforbruk og underforbruk som fremmer en mer kunnskapsbasert tilnærming til bruk av bildediagnostikk, må anses som et ubetinget gode.
Det er ønskelig med en mer helhetlig tilnærming til hvordan man henviser, vurderer berettigelse, og gjennomfører ulike bildediagnostiske undersøkelser i Norge. En mer helhetlig tilnærming til hvilken rolle bildediagnostikk skal ha i et moderne og teknologisert helsevesen. Fordi den er og vil forbli helt sentral i utredning og behandling av pasienter. Norsk Radiografforbund ser derfor frem til å bidra og fremme radiografenes rolle i dette arbeidet.
bent.r.mikalsen@radiograf.no