Radiograf?

Livet er fullt av valg vi må ta. Hver dag tar man bevisst og ubevisst valg som former tiden vi er i akkurat nå, men også tiden som kommer. Hvordan fant du ut at det var radiograf som var din vei inn i yrkeslivet? Jeg hadde ikke hørt om yrket, men hadde tatt et valg om å fortsatt være student i Trondheim, og ville studere noe som resulterte i et konkret yrke. Nå, 20 år senere, er jeg fortsatt fornøyd med valget jeg da tok, og med valgene jeg yrkesmessig har tatt siden. Livet som stråleterapeut passer meg perfekt! Hvordan skal vi få unge mennesker til å ta lignende valg?

Vi har, i forbundet og i hverdagen på arbeidsplassene, snakket om rekrutteringen av nye radiografer og stråleterapeuter. Hvordan skal vi klare å få unge voksne interessert i yrket vårt? Vi må opp og frem i lyset som gruppe. Vi må fremsnakke oss selv. Jeg har nylig vært til stede som stråleterapeut på både en realfagsfestival på en videregående skole. Det ble sendt ut en liste med over 20 spørsmål vi skulle forberede, men kun tre spørsmål gikk igjen: «Hvordan ser en arbeidsdag ut?», «Gir jobben deg en godfølelse?» og «Hva tjener du?». Lønn var også gjennomgangstema på utdanningsmessen jeg deltok på. Det er utfordrende å selge inn yrket basert på lønn når man skal sammenligne med andre deltagende bedrifter og yrker i slike fora. Et velrenommert helikopterselskap kunne skilte med helikoptertur over Stavanger som premie i en Instagram-konkurranse, liksom!

Vi må arbeide godt videre med lønn i kommende forhandlinger. Vi har hørt det før. Lønn er uansett ikke noe som kan endres over natten. Vi må tenke i andre baner. Som radiografer og stråleterapeuter er vi gode på å skape trygghet, samarbeide med andre, være kreative, multitaske og jobbe effektivt mot det beste resultatet som er mulig å oppnå i hver situasjon. Disse egenskapene skaper et godt grunnlag for å vise oss frem for flere. I Stavanger står radiografene på egen stand på utdanningsmessen, uavhengig av resten av sykehuset. Radiografer med ulike videreutdanninger avsetter to dager. Smilende, imøtekommende, spørrende og med skåler fulle av penner og twist geleidet vi elever inn i en verden av røntgenbilder og spennende utstyr. Omtrent halvparten av de jeg møtte, visste hva en radiograf jobbet med. Et par stykker kjente noen som jobbet på røntgen, mens andre hadde vært innom som pasient.

Krav om generell studiekompetanse virket forlokkende for flere. For å skille oss ut la vi vekt på den tekniske delen av yrket, i kontrast til sykepleie, hvor hovedvekten ligger på pleie. Samtidig hadde vi flere gode samtaler rundt viktigheten av møter mellom mennesker, og spesielt mennesker i krise. Det å bli sett og hjulpet for den man er – ungdommen har viktige perspektiver det kan være lett å overse i en travel hverdag. I dagens samtaler kommer man sjelden utenom kunstig intelligens, og ungdommen var opptatt av hvordan dette ble brukt i hverdagen vår. Takket være gode prosjekter nasjonalt kunne vi blant annet fortelle om bildetolkning i Vestre Viken og automatisk inntegning av organer i stråleterapi på ulike avdelinger. Dette er viktig! Delta på messer og andre relevante fora. Vær gode forbilder for helsevesenet.

Det er også essensielt at vi promoterer oss innad i sykehusene. Det er ingen grunn til at legene eller sykepleierne skal ta undervisningen for våre yrkesgrupper – stråleterapeuter og radiografer har jo den beste kunnskapen på egne fagfelt. Det å takke ja til hospitanter i avdelingen er også en god anledning til å fremme jobben vi gjør. Personlig erfaring tilsier at mange på andre avdelinger ikke har peiling på hva som egentlig skjer på stråleavdelingen. Vi kan dermed være med og forme, ikke bare inntrykket, men også pasientflyt og pasientopplevelse, gjennom opplæring og kunnskapsdeling.

Avslutningsvis vil jeg komme med en oppfordring: Vi må endre spørsmålstegnet i overskriften til et utropstegn. Radiograf! Dersom anslagene for antall nyutdannede radiografer i år stemmer, er det helt essensielt at vi finner gode metoder for rekruttering. Det er viktig å nå ut til så mange som mulig. De unge skal ta et av sine viktigste valg. Andre trenger kanskje en dytt for å skifte beite? Det er sjelden for sent å bli radiograf! 

post@holdpusten.no