Smartere tjenester med KI

Forbundslederen fra Hold Pusten nummer 4 2024

Ny teknologi har alltid forandret hvordan mennesker har arbeidet, alltid og med akselererende fart gjennom den industrielle og senere den datatekniske revolusjon. Til tross for mye hype rundt kunstig intelligens (KI) representerer digitalisering og KI den fjerde industrielle revolusjon.

Den første industrielle revolusjon startet etter introduksjonen av dampkraft i England mot sluttet av 1700-tallet, den andre med elektrisitet mot slutten av 1800-tallet og den tredje med IT og elektronikk på 1970-tallet. Nå er vi midt i den fjerde industrielle revolusjonen hvor digitale teknologier smelter sammen med fysiske, biologiske og også økonomiske systemer.

Raskere enn noen gang tidligere forandres og omskapes vår hverdag, i arbeid og i fritid.

Radiografi og radiologi har sitt utgangspunkt i nye og epokegjørende oppdagelser av Røntgen og Tesla, nyttig verktøy brukt av radiografer og stråleterapeuter i mange årtier nå. Senere har magnetisk resonans, nukleærmedisin, ultralyd, og snart nå også i Norge protonterapi, gjort at radiografer og stråleterapeuter nærmest har omstilling til ny teknologi i sine gener, vi er stort sett teknologioptimister.

Under Arendalsuka i august var det rekordmange debatter og panelsamtaler om KI, jeg tror jeg telte rundt 350, alt fra om hvorvidt bruk av KI kan gjøre oss dumme, til om KI er det som skal til for en raskere energiomstilling. Arendalsuka arrangerte også mange debatter om bruk av KI innen helsesektoren, inkludert debatter om bruk i bildediagnostikk, naturlig nok det mest interessante for undertegnende.

Norge er allerede et av verdens mest digitaliserte samfunn. Kunstig intelligens brukes allerede på svært mange områder, inkludert i bildediagnostikk og stråleterapi. Bruk av KI er debattert i alle de sammenhenger KI er i bruk, men kanskje mindre innen helsesektoren der forventningene til blant annet økt effektivitet og kvalitet er store.

I Arendal lanserte Helsedirektoratet en plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse- og omsorgssektoren. Planen er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Utgangspunkt er at bruk av KI skal være helsefaglig forsvarlig. Etisk og trygg bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten er avgjørende for å sikre tillit til disse løsningene, tillit fra befolkningen og tillit fra aktørene i helsetjenestene.

Retningslinjer og planverk er viktig å få på plass i Norge, selv om vi har kommet langt, er innføring i bruk av KI i helsesektoren ikke samordnet og har vært avhengig av lokale initiativer. Flere bildediagnostiske avdelinger i sykehus tar nå i bruk KI, først og fremst for diagnostikk av konvensjonelle røntgenbilder, men også innen stråleterapi har flere avdelinger KI under utprøving. Andre typer bildediagnostikk kommer raskt etter, som blant annet MR, med bruk av KI i diagnostikk. Her tror jeg at det er viktig at innføringene av KI også inkluderer følgeforskning. Det er viktig for at bruk av teknologi blir kunnskapsbasert.

Det synes likevel å være på det rene at etter relativt kort tid i bruk ved norske sykehus ser vi at KI vil endre den rollen radiografer og stråleterapeuter har i helsetjenestene. Vi ser konturene av en mer selvstendig profesjon, der KI kan brukes til mer effektive tjenester, som gir radiografer beslutningsstøtte, og som kutter ventetid til beste for pasientene. Vi er ennå tidlig i prosessene ved innføring, og mer erfaring vil komme etter hvert som teknologien og sykehusmiljøene tilpasses og samordnes.

For radiografer og stråleterapeuter vil bruk av KI bli et vannskille, som jeg tror vil kreve mer oppdatert basiskunnskap innen alle kunnskapsområder som samlet utgjør kjernen i profesjonen. Skal vi være mennesket i loopen og arbeidsflyten som gjør bruk av KI, fordrer det vi er klare til å strekke oss mot og ta inn ny kunnskap. Nok en gang. Utgangspunktet bør være at KI skal gjøre oss i stand til å jobbe smartere, ikke dummere, at KI og den menneskelige kompetanse vil utfylle hverandre. 

bent.r.mikalsen@radiograf.no