Statsbudsjettet og ventetidsløftebruddet

Forbundslederen fra Hold Pusten 5 2024 

For statsbudsjettet 2025 var det lovet en satsing på sykehusene for å få ned ventetidene. Vi kan nå fastslå at den satsingen ser ut til å utebli. Det legges opp til et fortsatt stramt sykehusbudsjett, og forhandlingene i Stortinget om statsbudsjettet flytter vanligvis ikke på de store summene.

En stor del av veksten i sykehusbudsjettene på 3,4 milliarder kroner blir i realiteten spist opp av økte kostnader knyttet til demografi, nye oppgaver som for eksempel protonbehandling, samt den generelle lønns- og kostnadsveksten i samfunnet, inkludert store renteutgifter på lån for sykehusene. Det er verdt å merke seg at de fleste helseforetakene i dag går med underskudd (i den grad begrepet underskudd gir mening i et offentlig finansiert helsevesen).

Ventetidsløftet har hårete mål: i 2025 skal ventetidene ned på samme nivå som før pandemien.

Det kommer til å bli svært krevende å få til, selv om det gjøres en ekstrainnsats i sykehusene på alle nivåer. En ekstrainnsats og aktivitetsøkning på behandlingssiden vil merkes både innen bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi.

Vi vet at bildediagnostikk er en helt sentral del av utredning og kontroll av behandling for pasientene i spesialisthelsetjenesten. Vi vet også at en økt satsing på flere stråleterapisentre krever oppfølging i budsjettene. I tillegg åpner to nye sentre for protonterapi neste år, i Bergen og i Oslo. Statsbudsjettet bekrefter nå at det ikke er satt av midler til driften av sentrene, driftsmidlene til disse er beregnet inn i den generelle økningen i statsbudsjettet. Helse Bergen har beregnet at driften av protonsenteret vil koste rundt 140 millioner kroner neste år, det er å tro at driften av senteret i Oslo vil koste adskillig mer. I klartekst betyr det at generelle driftsmidler må prioriteres inn mot drift av disse nye prosjektene; det kan måtte gå på bekostning av de andre oppgavene de to helseforetakene ellers har.

Spesialisthelsetjenestens kanskje største utfordring fremover vil være personellmangelen. Det ser ut for å bli en realitet også for de sykehusområder som rekrutterer våre medlemmer.

95 prosent av radiografer og stråleterapeuter arbeider heltid, det er en sterk heltidskultur, og det er derfor lite arbeidskraftreserve å hente. Grunnet et sterkt teknologisert felt er det lite bruk av eksterne vikarer. Radiografer og stråleterapeuter er derfor i større grad enn sammenlignbare grupper i helsevesenet sine egne vikarer.

Helsepersonellkommisjonen påpeker også at flere opplever rekrutteringsutfordringer for radiografer og stråleterapeuter. Behovet for helsepersonell er ytterligere påpekt i Perspektivmeldingen, som regjeringen nylig slapp. NRF får jevnlig tilbakemelding fra flere virksomheter nå om klart færre og noen ganger mangel på søkere til utlyste stillinger. I statsbudsjettet følges dette opp med at universiteter og høgskoler får en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Kuttene rammer ulikt mellom de ulike institusjonene. Det er å håpe at de foreslåtte kuttene i minst mulig grad rammer utdanningen av våre fremtidige radiografer. Det vil i motsatt fall rime svært dårlig med at den største utfordringen fremover vil bli mangel på kompetanse.

Dette er ikke en kraftfull satsing på spesialisthelsetjenesten som tar inn over seg at ventetidene har økt og at sektoren vil stå i et krysspress med økende utfordringer knyttet til demografi. Satsingen i budsjettet for spesialisthelsetjenesten i 2025 tilsvarer langt under en tidel av de samlede kostnadene ved et nytt regjeringskvartal. For eksempel. Om man da skal være så frimodig å sammenligne med annen pengebruk i Norge. I sum vil forslaget til statsbudsjett bety at behovet for omstilling og effektivisering i sykehusene fortsetter. Det betyr igjen at de ansatte, ledere og tillitsvalgte ute i virksomhetene vil få bruk for sine kreative evner når ventetidene skal tas kraftig ned i 2025.

bent.r.mikalsen@radiograf.no