HELSE NORD
Vil samordne bildediagnostikken
I Helse Nord jobbes det med å se på hvordan en samordning av de bildediagnostiske tjenestene kan bidra til å gjøre dem mer bærekraftige. En utvidelse av vaktsamarbeidet og en standardisering av prosedyrer er blant tiltakene som er under lupen.
Når det er mangel på enkelte faggrupper, så merker man det først i nord
– Radiologmangel er det i hele landet, men når det er mangel på enkelte faggrupper, så merker man det først i nord, sier viseadministrerende direktør i Helse Nord Ola Jøsendal til Hold Pusten og legger til at helseregionen i lengre tid har hatt problemer med å beholde nok fagfolk, særlig radiologer, til å dekke behovet for diagnostisk kapasitet.
For å imøtekomme denne situasjonen og for å bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste har en arbeidsgruppe i det regionale helseforetaket sett på hva som kan gjøres, og mot slutten av fjoråret kom de med en rapport hvor de blant annet foreslår to ulike alternativer for samarbeid.
Det ene alternativet er et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de fire sykehusforetakene i regionen; Finnmarkssykehuset, Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), mens det andre alternativet går på å samle alle de diagnostiske tjenestene i regionen i et eget helseforetak. Flertallet i utvalget gikk for det første alternativet.
Det samarbeides allerede mellom enkeltforetak i regionen når det gjelder radiologi, men vi skal se på om det er mulig å samarbeide i hele regionen.
– Må bli enige
– Det samarbeides allerede mellom enkeltforetak i regionen når det gjelder radiologi, men vi skal se på om det er mulig å samarbeide i hele regionen, poengterer Jøsendal.
Han leder en mindre arbeidsgruppe som spesifikt skal se på muligheten til å få en bedre samordning mellom radiologene i regionen, og hvor hovedtemaet er vaktordningen.
– Vi har akkurat begynt dette arbeidet, og det er for tidlig å si konkret hva vi vil prøve å få til og hvordan, uttaler han.
– Det er viktig at vi får tenkt oss godt om, og at alle blir enige om hvordan vi skal gjøre ting.
Han mener videre en slik samordning også kommer til å gjøre radiografenes hverdag bedre.
– Radiografene kommer til å fortsette å jobbe der de gjør nå, men det blir en mer spennende og faglig utviklende hverdag, sier Jøsendal.
– Må snakke samme språk
I denne arbeidsgruppen er det både radiologer og radiografer. Et av medlemmene er radiograf Susanne Thorvaldsen ved Helgelandssykehuset i Mosjøen.
Radiografene kommer til å fortsette å jobbe der de gjør nå, men det blir en mer spennende og faglig utviklende hverdag.
– Et samarbeid på tvers av Helse Nord kan være nyttig både for radiografer og radiologer, mener Thorvaldsen overfor Hold Pusten.
– Og etter min mening kan det være gunstig å få en samordning av prosedyrer i regionen.
Hun sier, i likhet med Jøsendal, at samordningen spesielt går på å få et vaktsamarbeid for radiologene.
– Men skal man ha et vaktsamarbeid, har man et grunnarbeid som må gjøres for å få så like prosedyrer og rutiner som mulig slik at man snakker samme språk, sier Thorvaldsen og legger til:
– På hver røntgenavdeling har man sine egne protokoller som vil avvike litt fra naboens protokoller.
I tillegg peker hun på at det er mye forskjellig utstyr med ulik alder rundt om i helseforetakene.
Et samarbeid på tvers av Helse Nord kan være nyttig både for radiografer og radiologer.
– Men selv om en avdeling har maskiner fra Philips og en annen fra GE, er det mange ting man kan implementere for å få en standardisering, fortsetter hun.
– Man kan for eksempel bli enige om snittykkelse, hvilke typer rekonstruksjoner man ønsker, hvilke type kontrastfase man er ute etter, og så videre. Det blir som å finne et minste felles multiplum for å kunne samarbeide godt.
– På høy tid
Thorvaldsen sier videre at fagradiografene får en viktig rolle med tanke på å standardisere protokollene.
– Fordi det er de som sammen med radiologer har jobben med å lage, endre og implementere protokoller slik at man får svar på det man spør om i en undersøkelse, og det er de som vet pluss og minus ved maskinene på hver røntgenavdeling, påpeker hun.
Når det gjelder samordning av prosedyrer, sier hun videre at det er noe man vet at kan ta tid samtidig som det haster å få avlastet situasjonen knyttet til radiologmangelen i Helse Nord.
Man kan for eksempel bli enige om snittykkelse, hvilke typer rekonstruksjoner man ønsker, hvilke type kontrastfase man er ute etter, og så videre.
– Så det er på høy tid å komme i gang, sier hun.
– Og dersom man skal begynne en felles vaktordning for radiologer, tror jeg det kan være lurt å starte med å standardisere de mest typiske undersøkelse man får mens man er på vakt, og jobbe videre derifra.
Thorvaldsen og kollegene ved Helgelandssykehuset har riktignok erfaring med at vakthavende radiolog befinner seg i en annen by.
– Nordlandssykehuset har vaktberedskap for oss på Helgeland etter klokken åtte på kvelden frem til åtte nesten morgen, forteller hun.
– Så vi har allerede et vaktsamarbeid som fungerer godt med de digitale midlene vi har. Er det noe vi er usikre på, så kan vi enten ringe eller vi har chatmuligheter i PACS.
Avlastning fra mindre sykehus
En annen som sitter i arbeidsgruppen som ser på samordning, er Vibeke Danielsen. Hun er radiolog ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes.
Uansett hvordan vi snur og vender på det, er det UNN som er de store og som har spesialistene.
– Vi som er faste radiologer på Kirkenes, har alltid hatt et godt samarbeid med UNN, så i utgangspunktet tenkte jeg egentlig at dette arbeidet med samordning var litt unødvendig siden vi allerede samarbeider, sier hun til Hold Pusten.
Hun forteller at hun i flere år satt i et fagråd som jobbet for et felles bildesystem.
– Og det fikk vi, understreker hun.
– Etterpå skulle vi utvide til et samarbeid om blant annet CT-prosedyrer, men selv om det var god vilje, ble det ikke til at vi hadde møter for å snakke om dette fordi de ved UNN ikke hadde kapasitet.
Hovedproblemet mener hun ligger i at spesielt UNN har for få radiologer, og at de radiologene som arbeider der, er overarbeidet og slitne. Hvilket gjør at det ikke blir overskudd til å samarbeide.
De har store arbeidsmengder som ligger ugjort, og som kanskje kunne vært gjort av radiologer på mindre sykehus
– For uansett hvordan vi snur og vender på det, er det UNN som er de store og som har spesialistene, understreker Danielsen.
– Men de har store arbeidsmengder som ligger ugjort, og som kanskje kunne vært gjort av radiologer på mindre sykehus.
Spesielt tenker hun da på at de mindre sykehusene kan avlaste UNN ved å beskrive undersøkelser som vanlig abdomen og røntgen av urinveier og skjelett.
– Når det gjelder akutte undersøkelser, kan det være intern kunnskap vi mangler, sier hun.
– Hvis de for eksempel på UNN har en abdomen-pasient som er operert og som blir akutt dårlig på natta, kjenner ikke vi til pasienten på samme måte som de som jobber der og som har fulgt ham over flere dager og som vet hva som pleier å være problemet etter en slik operasjon.
– En trygghet med radiolog i nærheten
Danielsen tror følgelig ikke at det er hensiktsmessig med en stor felles vaktordning blant radiologene.
– Jeg ser på det som ganske svært å skulle ha felles vakt, medgir hun og fortsetter:
Jeg ser på det som ganske svært å skulle ha felles vakt.
– Hos oss ved Finnmarkssykehuset har vi for eksempel hjemmevakt, og vi kan gå på vanlig jobb både dagen før og etter. Det hadde vi ikke kunnet hvis vi inngår i et felles vaktsystem.
For radiografenes del mener hun det er en fordel å ha radiologene i nærheten, og at det kan bidra til mindre trygghet og nærhet hvis de ikke befinner seg på samme sykehuset.
– Spesielt hvis du er fersk radiograf og skal gå helgevakt på et sykehus med skiftende overleger som ikke kjenner de lokale forholdene, uttaler hun.
Generelt er hun fornøyd med situasjonen ved Finnmarkssykehuset.
– Men vi kunne tenke oss å få litt hjelp av og til når det gjelder spesialiserte ting, sier hun.
– Og vi kan prøve å bidra de gangene vi har kapasitet nok til det.
post@holdpusten.no